Genesis 28
1 Then Isaac summoned Jacob, and gave him a blessing. He told him, “Do not marry a woman of the Canaan people-group.
Og Isak kalla Jakob inn til seg og velsigna honom, og talde for honom og sagde med honom: «Du skal ikkje taka noko Kana’ans-kvende til kona.
2 Instead, go right away to Paddan-Aram [in northwest Mesopotamia], to the house of your mother’s father Bethuel. Ask one of the daughters of your mother’s brother Laban to marry you.
Gjer deg reidug og far til Mesopotamia, til huset åt Betuel, morfar din: få deg der ei kona, ei av døtterne hans Laban, morbror din.
3 I will pray that God Almighty will bless you, and enable you to [get married and] have many descendants, in order that they will become many people-groups.
Og Gud den Allvelduge velsigne deg, og late ætti di veksa og aukast, so du vert til ein heil flokk med tjoder.
4 I also will pray that he will bless you and your descendants by enabling you to possess/seize the land in which you are now living as a foreigner, the land that God promised to give to [my father] Abraham and his descendants.”
Han gjeve deg velsigningi åt Abraham, både deg og ætti di med deg, so du kjem til å eiga det landet du no held til i, det som Gud gav Abraham!»
5 So Isaac sent Jacob to Paddan-Aram, to live with Rebekah’s brother Laban, the son of Bethuel, who belonged to the Aram people-group.
So bad Isak farvel med Jakob, og han for til Mesopotamia, til Laban Betuelsson, aramæaren, som var bror hennar Rebekka, mor åt Jakob og Esau.
6 Esau found out that his father Isaac had blessed Jacob and then sent him to Paddan-Aram. He also found out that when he blessed Isaac, he told him, “Do not marry a woman of the Canaan people-group,”
Då Esau såg at Isak hadde velsigna Jakob og sendt honom til Mesopotamia, av di han vilde at han skulde få seg ei kona derifrå, at han hadde velsigna honom, og talt for honom og sagt: «Du skal ikkje taka noko Kana’ans-kvende til kona!»
7 and that Jacob had obeyed his father and mother, and had gone to Paddan-Aram.
og at Jakob hadde lydt foreldri sine, og fare til Mesopotamia,
8 Esau also realized that his father Isaac did not approve of women from the Canaan people-group.
og då Esau såg at Isak, far hans, mislika Kana’ans-kvendi,
9 Because of that, Esau went to see his uncle Ishmael, and married Mahalath, the daughter of Ishmael. Mahalath was the sister of Nabaioth and the granddaughter of Abraham.
so gjekk han til Ismael, og tok Mahalat, dotter åt Ismael, son hans Abraham, syster åt Nebajot, til kona, attåt dei andre konorne sine.
10 Meanwhile, Jacob left Beersheba and started walking along the road to Haran.
Og Jakob tok ut frå Be’erseba, og gav seg på vegen til Kharan.
11 When he arrived at a certain place, he stopped there, because the sun had gone down. He took one of the stones there and put it under his head to use as a pillow. Then he lay down and slept there.
So kom han til ein stad som han laut gjeva seg til um natti; for soli var gladd. Og han tok ein av steinarne som låg der, og hadde til hovudgjerd, og lagde seg so til å sova på den staden.
12 While he was sleeping, he had a dream, in which he [was surprised to] see a stairway. The bottom of the stairway was on the earth and the top was in the sky. Jacob also saw that God’s angels were going up and down the stairway.
Då drøymde han, og såg ein stige, som stod på jordi og rakk med øvste enden upp i himmelen, og han såg at Guds englar kleiv upp og ned etter stigen.
13 And he [was surprised to] see Yahweh standing at the top of the stairway, saying “I am Yahweh God, whom your grandfather Abraham worshiped, and whom Isaac worships. I will give to you and to your descendants the land on which you are lying.
Og sjå: Herren stod uppyver honom og sagde: «Eg er Herren, Gud åt Abraham, godfar din, og Gud åt Isak. Dette landet som du no ligg i, det vil eg gjeva deg og ætti di.
14 Your descendants will be as numerous as the particles of dirt that are on the earth, and their territory will be very large. It will extend in all directions, to the east and to the west, to the north and to the south. And people of all people-groups on earth will receive blessings because of [what happens to] you and to your descendants.
Og ætti di skal verta som dusti på jordi, og du skal greina deg ut i vest og i aust og i nord og i sud, og i deg og di ætt skal alle folk på jordi velsignast.
15 I will help you and protect you wherever you go, and I will bring you back to this land. I will not leave you; I will continue to do for you all that I have promised to do.”
Og sjå, eg skal vera med deg og vara deg kvar du so fer, og leida deg attende til dette landet: eg skal ikkje sleppa deg utor augo, fyrr eg hev gjort det eg hev lova deg!»
16 [During the night], when Jacob woke up from sleeping, he thought, “Surely Yahweh is in this place, and until now I was not aware of it!”
Då Jakob vakna or svevnen, sagde han: «Ja sanneleg er Herren på denne staden, og eg som ikkje visste det!»
17 He was afraid, and he said, “This place is very awesome! This is surely the place where God lives, and this is the entrance to heaven!”
So kom det ein otte yver honom, og han sagde: «Kor ageleg han er, denne staden! Dette må vera Guds hus, og her er porten til himmelen.»
18 In the morning Jacob got up and took the stone that he had put under his head and set it up on its end to show that the place was a holy place. He poured some olive oil on top of the stone [to dedicate it to God].
Um morgonen tidleg reis Jakob upp, og tok den steinen han hadde havt til hovudgjerd, og reiste honom upp til eit merke, og slo olje uppå honom.
19 He named that place Bethel, [which means ‘house of God’.] Previously its name was Luz.
Og han kalla den staden Betel. Men fyrr heitte byen Luz.
20 Jacob solemnly promised God, saying, “God, if you will help me and protect me while I am taking this journey, and if you give me enough food to eat and clothes to wear,
Og Jakob gjorde ein lovnad og sagde: «Er Gud med meg og varar meg på den vegen eg ferdast etter, og gjev meg mat å eta og klæde å klæda meg med,
21 in order that I can later return safely to my father’s house, then you, Yahweh, will be the God that I will worship.
og eg kjem vel heim att til huset åt far min, so skal Herren vera min Gud,
22 This stone that I have set up will mark the place where people can worship you. And I will give back to you a tenth of everything that you give to me.”
og denne steinen, som eg hev reist upp til eit merke, han skal verta eit gudshus, og av alt du gjev meg, skal eg svara deg tiend.»
