< Ecclesiastes 1 >
1 [I am Solomon], the son of [King] David. [I rule] in Jerusalem [and people call me] ‘The (Preacher/Religious Teacher)’.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 I say that everything is mysterious; everything is hard for me to understand; it is difficult to understand why everything happens.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 (What do people gain from all the work that they do here on the earth?/It seems that people gain no lasting benefit from all the work that they do here on the earth.) [RHQ]
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 [Each year] old people die and babies are born, but the earth never changes.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 [Each morning] the sun rises, and [each evening] it sets, and [then] it hurries around to where it started from.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 The wind blows south, and then it [turns around to start blowing towards] the north. It goes around and around in circles.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All the streams flow into the sea, but the sea is never full. The water returns [to the sky], and [when it rains], the water returns to the rivers, and it flows again to the sea.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Everything is boring, [with the result that] we do not even want to talk about it. We [SYN] see things, but we always want to see more. We [SYN] hear things, but we always want to hear more.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 [Everything continues to be the same as it has always been]; things that happen have happened previously, and they will happen again. What has been done before will be done again. There is nothing [really] new in this world [MTY].
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 Sometimes people say, “Look at this! This is something new [RHQ]!” But it has existed previously; it existed before we were born.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 [People] do not remember the things [that happened] long ago, and in the future, people will not remember what we are doing now.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I, the Religious Teacher, have been the king of Israel [for many years, ruling] in Jerusalem.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 By being wise, I concentrated on understanding everything that was being done on the earth [MTY]. [But I found out that] God causes [all of] us to experience things that cause us to be unhappy/miserable.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 It seems that nothing that happens on the earth really enables us to do anything useful. It is [like] [MET] chasing the wind.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 [Many] things that are crooked cannot be caused to become straight; we cannot count things that do not exist.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I said to myself, “[Hey], I am wiser than any of the kings that ruled in Jerusalem before I [became the king]. I am wiser and I know more than any of them!”
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 [So] I determined to learn [more] about being wise and to learn about knowing about many things, and [also] to learn about [doing things that are] very foolish [DOU]. [But] I found out that trying to understand those things was also [useless, like] chasing the wind.
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 The wiser I became, the more disappointed I became. The more things I knew about, the sadder I became.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.