Ecclesiastes 1
1 [I am Solomon], the son of [King] David. [I rule] in Jerusalem [and people call me] ‘The (Preacher/Religious Teacher)’.
Ord av Preikaren, son åt David, konge i Jerusalem.
2 I say that everything is mysterious; everything is hard for me to understand; it is difficult to understand why everything happens.
Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, fåfengt, fåfengt! Alt er fåfengt.
3 (What do people gain from all the work that they do here on the earth?/It seems that people gain no lasting benefit from all the work that they do here on the earth.) [RHQ]
Kva vinning hev mannen av alt si møda som han møder seg med under soli?
4 [Each year] old people die and babies are born, but the earth never changes.
Ætt gjeng, og ætt kjem, medan jordi æveleg stend.
5 [Each morning] the sun rises, and [each evening] it sets, and [then] it hurries around to where it started from.
Og soli renn, og soli glar, og ho skundar seg att til staden sin der som ho plar renna.
6 The wind blows south, and then it [turns around to start blowing towards] the north. It goes around and around in circles.
Vinden gjeng imot sud og snur seg mot nord, han snur seg og snur seg og kjem attende til kringlaupet sitt.
7 All the streams flow into the sea, but the sea is never full. The water returns [to the sky], and [when it rains], the water returns to the rivers, and it flows again to the sea.
Alle elvar renn ut i havet, men havet vert ikkje fullt, dit som elvarne fyrr hev runne, held dei alltid på å renna.
8 Everything is boring, [with the result that] we do not even want to talk about it. We [SYN] see things, but we always want to see more. We [SYN] hear things, but we always want to hear more.
Allting strevar so ingen det ut kann segja, ikkje vert auga mett av å sjå, og ikkje vert øyra fyllt av å høyra.
9 [Everything continues to be the same as it has always been]; things that happen have happened previously, and they will happen again. What has been done before will be done again. There is nothing [really] new in this world [MTY].
Det som hev vore, er det som skal vera, og det som hev hendt, er det som skal henda; det finst inkje nytt under soli.
10 Sometimes people say, “Look at this! This is something new [RHQ]!” But it has existed previously; it existed before we were born.
Skulde dei segja um noko: «Sjå, dette er nytt!» - so hev det longe vore til i fordums tider som var fyre oss.
11 [People] do not remember the things [that happened] long ago, and in the future, people will not remember what we are doing now.
Me hev inkje minne um deim som fyrr hev livt, og dei som sidan skal koma, vil ikkje heller liva i minnet hjå deim som etterpå kjem.
12 I, the Religious Teacher, have been the king of Israel [for many years, ruling] in Jerusalem.
Eg, Preikaren, var konge yver Israel i Jerusalem.
13 By being wise, I concentrated on understanding everything that was being done on the earth [MTY]. [But I found out that] God causes [all of] us to experience things that cause us to be unhappy/miserable.
Eg lagde hugen på å granska og å ransaka med visdom alt det som hender under himmelen. Det er ei leid plåga som Gud hev gjeve mannsborni å plågast med.
14 It seems that nothing that happens on the earth really enables us to do anything useful. It is [like] [MET] chasing the wind.
Eg såg på alt det som hender under soli, og so var det fåfengt alt i hop og jag etter vind.
15 [Many] things that are crooked cannot be caused to become straight; we cannot count things that do not exist.
Det bogne kann ikkje beinkast, og det vantande kann ikkje reknast.
16 I said to myself, “[Hey], I am wiser than any of the kings that ruled in Jerusalem before I [became the king]. I am wiser and I know more than any of them!”
Eg tenkte med meg sjølv: «Sjå no hev eg vunne meg større og rikare visdom enn alle dei som hev rådt yver Jerusalem fyre meg, og hjarta mitt hev set visdom og kunnskap i rikt mål.»
17 [So] I determined to learn [more] about being wise and to learn about knowing about many things, and [also] to learn about [doing things that are] very foolish [DOU]. [But] I found out that trying to understand those things was also [useless, like] chasing the wind.
Eg lagde hugen på å skyna visdomen og skyna vitløysa og dårskap. Men eg skyna at det var jag etter vind det og.
18 The wiser I became, the more disappointed I became. The more things I knew about, the sadder I became.
For med mykje visdom du mykje gremmest, og aukar du kunnskap, so aukar du kvida.
