Romans 11
1 I ask then, has God rejected his people? Certainly not! For I too am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
2 God has not rejected his people whom he foreknew. Do you not know what the Scripture says in the passage about Elijah, how he pleads with God against Israel, saying,
Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:
3 “Lord, they have killed yoʋr prophets and demolished yoʋr altars, and I alone am left, and they are seeking my life”?
”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”
4 But what does the divine response say to him? “I have reserved for myself seven thousand men who have not bowed down to Baal.”
Hva svarte da Gud? Jo, han sa:”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal, og de har jeg bevart som mine.”
5 So then, in the present time also there is a remnant chosen by grace.
På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.
6 Now if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace. But if it is by works, it is no longer grace, otherwise work would no longer be work.
Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
7 What then? Israel did not obtain what it was seeking. The chosen obtained it, but the rest were hardened,
Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.
8 as it is written, “God gave them a spirit of stupor, eyes not to see and ears not to hear, down to this very day.”
Det står i Skriften:”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”
9 And David says, “Let their table become a snare and a trap, a stumbling block and a retribution to them.
Kong David skriver om dette:”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
10 Let their eyes be darkened so that they cannot see, and keep their backs forever bent.”
La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”
11 I ask then, did the Israelites stumble so as to fall? Certainly not! Rather, by their trespass salvation has come to the Gentiles, to provoke Israel to jealousy.
Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.
12 Now if their trespass means riches for the world, and their loss means riches for the Gentiles, how much more will it mean when their full number is included?
Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
13 Now I am speaking to you who are Gentiles. Inasmuch as I am an apostle to the Gentiles, I glorify my ministry
Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.
14 if somehow I provoke my own people to jealousy and save some of them.
Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.
15 For if their rejection means reconciliation for the world, what will their acceptance mean but life from the dead?
Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!
16 If the dough offered as firstfruits is holy, so is the whole lump; and if the root is holy, so are the branches.
Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, gjorde det. Det står i Skriften, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
17 Now if some of the branches have been broken off, and yoʋ, a wild olive branch, have been grafted in among them and have become a fellow partaker of the root and richness of the olive tree,
Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.
18 do not boast against the branches. But if yoʋ do boast against them, remember that yoʋ do not sustain the root, but the root sustains yoʋ.
Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
19 Yoʋ will say then, “Branches were broken off so that I could be grafted in.”
Nå tenker kanskje noen som så:”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”
20 Right! They were broken off because of unbelief, but yoʋ stand because of faith. So do not be arrogant, but be afraid.
Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!
21 For if God did not spare the natural branches, perhaps he will not spare yoʋ either.
Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
22 Consider therefore the kindness and severity of God: to those who have fallen, severity; but to yoʋ, kindness, if yoʋ continue in his kindness; otherwise yoʋ too will be cut off.
Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.
23 And if they do not continue in unbelief, they will be grafted in; for God is able to graft them in again.
Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.
24 For if yoʋ were cut off from what is by nature a wild olive tree and were grafted contrary to nature into a cultivated olive tree, how much more will the natural branches be grafted back into their own olive tree?
Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
25 I do not want you to be unaware, brothers, of this mystery, lest you be wise in your own estimation: A partial hardening has come upon Israel until the full number of Gentiles has come in,
Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.
26 and in this way all Israel will be saved, as it is written, “The Deliverer will come from Zion and will remove ungodliness from Jacob.”
Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften:”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk.
27 “And this will be my covenant with them, when I take away their sins.”
Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”
28 With respect to the gospel, the Israelites are enemies for your sake; but with respect to being chosen, they are beloved for the sake of the fathers.
Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.
29 For the gifts and calling of God are irrevocable.
Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.
30 Just as you were once disobedient to God but have now received mercy because of their disobedience,
Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.
31 so they too have now become disobedient in order that, by the mercy shown to you, they also may receive mercy.
Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.
Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle. (eleēsē g1653)
33 Oh the depth of the riches, wisdom, and knowledge of God! How unsearchable are his judgments and untraceable his ways!
Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
34 “For who has known the mind of the Lord, or who has become his counselor?”
Som det står i Skriften:”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?
35 “Or who has first given to God, that he should be repaid?”
Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?”
