< John 6 >

1 After this Jesus went away to the other side of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias).
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 A large crowd was following him because they saw the miraculous signs he was performing on the sick.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 So Jesus went up on the mountain and sat there with his disciples.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 (Now the Jewish feast of the Passover was near.)
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 When Jesus lifted up his eyes and saw that a large crowd was coming to him, he said to Philip, “Where shall we buy bread so that these people may eat?”
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 (He said this to test him, for he himself knew what he was about to do.)
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Philip answered him, “Two hundred denarii worth of bread would not be sufficient for each of them to receive a little portion.”
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 Then one of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to him,
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 “There is a little boy here who has five barley loaves and two fish, but what good are they for so many people?”
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 Jesus said, “Have the people sit down.” (Now there was a lot of grass in that place.) So the men sat down, about five thousand in number.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 Then Jesus took the loaves, and after giving thanks, he distributed them to the disciples, and the disciples distributed them to those who were seated. He did the same with the fish, and the people ate as much as they wanted.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 When they were full, Jesus said to his disciples, “Gather together the pieces that are left over so that nothing is wasted.”
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 So they gathered them together and filled twelve baskets with the broken pieces from the five barley loaves that were left over by those who had eaten.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 When the people saw the sign that Jesus had done, they said, “This is truly the Prophet who is to come into the world.”
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 So Jesus, knowing that they were about to come and take him by force to make him king, withdrew to the mountain by himself.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 When evening came, his disciples went down to the sea,
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 and after getting into the boat, they started going across the sea to Capernaum. Darkness had already set in, but Jesus had not come to them.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 Then the sea became rough because a strong wind was blowing.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 When they had rowed about three or four miles, they saw Jesus approaching the boat, walking on the sea, and they were afraid.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 But he said to them, “It is I; do not be afraid.”
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Then they were willing to receive him into the boat, and immediately the boat reached the land where they were heading.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 On the next day the crowd that had stayed on the other side of the sea realized that there had been no other boat there except the one Jesus' disciples had gotten into, and that Jesus himself had not gotten into the boat with his disciples, but that his disciples had gone away alone.
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Then other boats from Tiberias came near the place where they had eaten the bread after the Lord had given thanks.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 So when the crowd saw that neither Jesus nor his disciples were there, they themselves got into the boats and went to Capernaum, seeking Jesus.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 When they found him on the other side of the sea, they said to him, “Rabbi, when did yoʋ get here?”
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Jesus answered them, “Truly, truly, I say to you, you are seeking me not because you saw signs, but because you ate the loaves and were filled.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Do not work for food that perishes, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on him God the Father has set his seal.” (aiōnios g166)
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
28 Then they said to him, “What must we do to do the works of God?”
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Jesus answered them, “This is the work of God, that you believe in the one he has sent.”
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 So they said to him, “What sign then are yoʋ going to perform so that we may see it and believe yoʋ? What will yoʋ do?
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Our fathers ate the manna in the wilderness, just as it is written, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, it was not Moses who gave you the bread from heaven, but my Father gives you the true bread from heaven.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 For the bread of God is that which comes down from heaven and gives life to the world.”
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 So they said to him, “Sir, give us this bread always.”
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 Jesus said to them, “I am the bread of life; he who comes to me will never hunger, and he who believes in me will never thirst.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 But as I told you, you have seen me and still you do not believe.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 Everyone the Father gives me will come to me, and I will never cast out anyone who comes to me.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 For I have come down from heaven not to do my own will, but the will of him who sent me.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 And this is the will of the Father who sent me, that I should lose none of those he has given me, but should raise them up on the last day.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 And this is the will of him who sent me, that anyone who looks to the Son and believes in him should have eternal life, and I will raise him up on the last day.” (aiōnios g166)
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
41 Then the Jews began to grumble about him because he said, “I am the bread that came down from heaven.”
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 They said, “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then can he say, ‘I have come down from heaven’?”
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Jesus answered them, “Do not grumble among yourselves.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 No one can come to me unless the Father who sent me draws him, and I will raise him up on the last day.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 It is written in the Prophets, ‘They will all be taught by God.’ Everyone therefore who has heard and learned from the Father comes to me—
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 not that anyone has seen the Father, except he who is from God; he has seen the Father.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
47 Truly, truly, I say to you, whoever believes in me has eternal life. (aiōnios g166)
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios g166)
48 I am the bread of life.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Your fathers ate the manna in the wilderness, and died.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 This is the bread that comes down from heaven, so that anyone may eat of it and not die.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 I am the living bread that has come down from heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever. And the bread that I will give for the life of the world is my flesh.” (aiōn g165)
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
52 Then the Jews began to quarrel with one another, saying, “How can this man give us his flesh to eat?”
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 So Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, if you do not eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you have no life in yourselves.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Anyone who eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up on the last day. (aiōnios g166)
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
55 For my flesh is true food, and my blood is true drink.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 Whoever eats my flesh and drinks my blood abides in me, and I in him.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 Just as the living Father sent me, and I live because of the Father, so whoever feeds on me will also live because of me.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 This is the bread that came down from heaven, not as your fathers ate the manna, and died. Whoever eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
59 He said these things in a synagogue while teaching in Capernaum.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 After hearing this, many of his disciples said, “This teaching is difficult; who can accept it?”
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 But Jesus, aware that his disciples were grumbling about this, said to them, “Does this offend you?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 Then what if you see the Son of Man ascending to where he was before?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 It is the Spirit who gives life; the flesh is of no benefit. The words I speak to you are spirit and life.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 But there are some among you who do not believe.” (For Jesus knew from the beginning which of them did not believe and who it was that would betray him.)
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 Then he said, “That is why I told you that no one can come to me unless it has been granted to him by my Father.”
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 At that point many of his disciples went back and no longer walked with him.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 So Jesus said to the twelve, “Do you also want to go away?”
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Simon Peter answered him, “Lord, to whom shall we go? Yoʋ have the words of eternal life. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
69 And we have come to believe and to know that yoʋ are the Christ, the Son of the living God.”
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Jesus answered them, “Did I not choose you, the twelve? And yet one of you is a devil.”
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 (Now he was speaking about Judas Iscariot, the son of Simon, who was one of the twelve and would later betray him.)
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.

< John 6 >