Mark 9
1 AND he said to them, Amen I say to you, There are some who are standing here, who shall not taste death, until they shall have seen the kingdom of Aloha come with power.
Det segjer eg dykk for sant, » sagde han: «Sume av deim som her stend, skal ikkje smaka dauden fyrr dei ser at Guds rike hev kome med velde.»
2 And after six days Jeshu took Kipha, and Jacub, and Juchanon, and led them up to a high mountain by themselves. And he was altered before their eyes:
Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes med seg upp på eit høgt fjell; der var dei åleine for seg sjølve. Då vart han forklåra for augo deira,
3 and his raiment shone, and became exceeding white as the snow; as the sons of man on earth could not make white.
og klædi hans vart skinande kvite, so ingen bleikjar i verdi kunde ha gjort deim so kvite.
4 And there were seen with them Musha and Elia discoursing with Jeshu.
Og Elia synte seg for deim saman med Moses; dei stod og tala med Jesus.
5 And Kipha said to him, Rabi, it is good for us here to be: and let us make three tabernacles; for thee one, and for Musha one, and for Elia one.
Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hytter, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!»
6 But he knew not what he said, for they were in fear.
Han visste ikkje kva han skulde segja; for dei var fulle av otte.
7 And there was the cloud, and it shadowed over them: and the voice was from the cloud, saying, This is my Son, the Beloved, him hear.
So kom det ei sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på honom!»
8 And instantly, while the disciples looked, they saw no man, but Jeshu alone with them.
Men best dei skoda ikring seg, såg dei ingen meir utan Jesus - han var åleine hjå deim.
9 And while they were descending from the mountain, he charged them to tell no man what they had seen, until the Son of man should have arisen from the dead.
Då dei gjekk ned av fjellet, sagde han med deim at dei ikkje måtte tala til nokon um det dei hadde set, fyrr Menneskjesonen var staden upp frå dei daude.
10 And they held discourse among themselves, and inquired what was this word, when he should have arisen from among the dead.
Det ordet merka dei seg, men undrast seg imillom kva det skulde tyda: «standa upp frå dei daude».
11 And they asked him, saying, How then say the Sophree that Elia must come before?
So spurde dei honom: «Segjer ikkje dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
12 He said to them, Elia doth come before, to restore all things; and how it is written concerning the Son of man, that much he should suffer, and be rejected.
Ja, fyrst kjem Elia og set alt i rett lag att, svara han; «og kva er det som stend skrive um Menneskjesonen? At han skal lida mykje og agtast for inkje!
13 But I tell you, Elia hath also come, and they have done to him whatever they would, as it is written concerning him.
Men eg segjer dykk at Elia og er komen, og dei gjorde med honom slikt dei vilde, som skrive er um honom.»
14 AND when he came to his disciples, he saw with them a great crowd, and the Sophree questioning with them.
Då dei kom til læresveinarne, såg dei ein stor folkehop kringum deim, og nokre skriftlærde som var i ordkast med deim.
15 And immediately all the crowd saw him, and wondered, and ran to salute him.
Og med same folkemengdi fekk sjå honom, vart dei reint forstøkte, og sprang imot honom og helsa.
16 And he inquired of the Sophree, What dispute you with them?
«Kva er det de dregst med deim um?» spurde han.
17 And one from the company answered and said, Malphona, I had brought my son to thee, because he hath a spirit which speaketh not;
Då svara ein av folket: «Meister, eg er komen til deg med son min. Han hev ei mållaus ånd i seg;
18 and when he seizeth him, he dasheth him, and teareth and grindeth his teeth, and he becometh dry. And I spake to thy disciples that they should cast him out, but they could not.
når ho tek honom, riv ho og slit i honom, so fraudi stend utor munnen, og han skjer tenner og visnar burt. Eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut, men dei var’kje god til.»
19 Jeshu answered, and said to him, O generation that believeth not! how long shall I be with you? how long shall I tolerate you? bring him to me.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
20 And they brought him unto him: and when the spirit saw him, he immediately dashed him, and he fell upon the ground; and was convulsed, and was torn.
So leidde dei guten burt til honom, og med same han såg Jesus, reiv åndi i honom, so han stupte i marki og velte seg og togg fraud.
21 And Jeshu asked the father, How long is it from the time from which it was thus? He saith to him, Behold, from his childhood.
«Kor lenge hev han havt det so?» spurde Jesus. «Frå han var eit lite barn, » svara faren;
22 And many times he casteth him into the fire, and into the waters, to destroy him: but whatever thou canst, help me, and have mercy upon me.
«og ofte hev åndi kasta honom både i elden og i vatnet, og vilja gjort ende på honom. Men er det mogelegt for deg, so gjer sælebot på oss og hjelp oss!»
23 Jeshu saith to him, If thou canst believe, every thing can be to him who believeth.
«Um det er mogelegt for meg -?» svara Jesus. «Alt er mogelegt for den som trur!»
24 And in a moment the father of the youth cried out, weeping and saying, I am believing; help the defect of my faith.
Og straks ropa far åt barnet: «Eg trur! Hjelp mi vantru!»
25 But when Jeshu saw the people running together, and assembling to him, he rebuked the unclean spirit, and said to him, Spirit, deaf and unspeaking! I command thee, come forth from him, and enter not into him again!
Då Jesus såg at folket strøymde til, truga han den ureine åndi og sagde: «Du mållause og dauve ånd, far utor honom, segjer eg, og far aldri i honom meir!»
26 And that devil cried greatly, and crushed him, and went forth. And he became as the dead; as that many would say, He is dead.
Då hua ho og reiv hardt i guten og for ut. Og han vart som eit lik, so dei fleste sagde: «Han hev slokna!»
27 But Jeshu took him by the hand, and raised him.
Men Jesus tok honom i handi og vekte honom; då reiste han seg upp.
28 But when Jeshu had gone into the house, his disciples inquired of him by themselves, Why could not we cast him out?
Då Jesus var komen i hus, og læresveinarne var åleine med honom, spurde dei: «Kvi kunde ikkje me driva ut åndi?»
29 Jeshu said to them, This kind with nothing can be cast out, but by fasting and prayer.
Han svara: «Dette slaget kann ikkje drivast ut på anna vis enn med bøn og fasta.»
30 And when he had gone forth from thence, they passed into Galila: and he was not willing that any man should know of him.
So tok dei ut derifrå og for gjenom Galilæa. Men han vilde ikkje nokon skulde vita det;
31 And he taught his disciples, and told them, That the Son of man would be delivered into the hands of men, and they would kill him; and that when he was slain, on the third day he should arise.
for han lærde sveinarne sine og sagde: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender, og dei skal drepa honom; og tri dagar etter han er drepen, skal han standa upp att.
32 But they understood not his word, and feared to ask him.
Men dei skyna’kje det ordet, og torde ikkje spyrja honom.
33 AND they came to Kapher-nachum: and when they had entered the house, he asked them of what they had argued in the way among themselves.
So kom dei til Kapernaum, og då han var heime att, spurde han deim: «Kva var det de tala um på vegen?»
34 But they were silent: for they had contended in the way one with another, who should be greatest among them.
Dei tagde; for på vegen hadde dei tala med einannan um kven som var størst.
35 And Jeshu sat, and he called the twelve, and said to them, Whoever wills to be the first, shall be the last of all, and the servant of all.
Då sette han seg og kalla til seg dei tolv, og sagde med deim: «Vil nokon vera den fyrste, so skal han vera den siste av alle og tenar for alle!»
36 And he took a certain child, and made him stand in the midst: and he took him upon his arms, and said to them,
So tok han eit lite barn og sette midt imillom deim og tok det i fang og sagde til deim:
37 Every one who receiveth (one who is) as this child in my name, me he receiveth: and whoever me receiveth, not me he receiveth, but Him who sent me.
«Den som tek imot eit sovore barn for mitt namn skuld, han tek imot meg; og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men den som sende meg.»
38 Juchanon said to him, Rabi, we saw a man casting out devils in thy name; and we forbad him, because he did not adhere to us.
Johannes sagde til honom: «Meister, me såg at ein som ikkje er i fylgje med oss, dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje var i fylgje med oss.»
39 Jeshu saith to them, Forbid him not; for no man who doeth powerful works in my name, can soon speak of me that which is evil.
«De skal ikkje forbjoda honom det, » sagde Jesus, «for den som gjer eit under i mitt namn, kann ikkje so snart tala vondt um meg;
40 He therefore who is not against you is for you.
den som ikkje er imot oss, held med oss.
41 For every one who shall give you only a cup of waters to drink in the name that you are of the Meshicha, Amen I say to you, He shall not lose his reward.
For den som gjev dykk ei skål med vatn for di de høyrer Kristus til, han skal ikkje missa si løn, det segjer eg dykk for visst.
42 And every one who shall offend one of these little ones who believe in me, it had been better for him that an ass-millstone had been set to his neck, and he had been cast forth into the sea.
Men den som legg ei snara for ein av desse små som trur, for honom var det mykje betre um det var lagt ein kvernstein um halsen hans, og han var kasta i havet.
43 But if thy hand offend thee, cut it off: better for thee mutilated to go into life, than having two hands to go into gihana; (Geenna g1067)
Dersom handi di freistar deg, so hogg henne av! Det er betre du gjeng vanfør inn til livet, enn at du hev båe henderne dine og kjem i helvite, i den usløkkjande elden, (Geenna g1067)
44 where their worm dieth not, and their fire is not quenched.
der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
45 And if thy foot offend thee, cut it off: better for thee to go into life lame, than having two feet to fall into gihana: (Geenna g1067)
Og dersom foten din freistar deg, so hogg honom av! Det er betre du gjeng einføtt inn til livet, enn at du hev båe føterne dine og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
46 where their worm dieth not, and their fire is not quenched.
der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
47 And if thine eye offend thee, root it out: better for thee that with one eye thou enter the kingdom of Aloha, than having two eyes to fall into the gihana of fire: (Geenna g1067)
Og dersom auga ditt freistar deg, so riv det ut! Det er betre du gjeng einøygd inn i Guds rike, enn at du hev tvo augo og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
48 where their worm dieth not, and their fire is not quenched.
der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
49 For every (thing) with fire is salted, and every victim with salt shall be salted.
For kvart menneskje skal saltast med eld, liksom kvart offer vert salta med salt.
50 Good is salt: but if the salt shall (become) insipid, how shall it be salted? Let there be in you salt, and in peace be one with another.
Salt er ein godt; men vert saltet saltlaust, kva vil de då salta det med? Hav salt i dykk sjølve, og haldt fred med kvarandre!»
