Psalms 44
1 To the choirmaster of [the] sons of Korah a poem. O God - with ears our we have heard ancestors our they have recounted to us [the] deed[s] [which] you did in days their in days of antiquity.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 You - hand your nations you dispossessed and you planted them you did harm to peoples and you set free them.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For not by sword their they took possession of [the] land and arm their not it saved them for right [hand] your and arm your and [the] light of face your for you took pleasure in them.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 You he [are] king my O God ordain [the] victories of Jacob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 By you opponents our we gore in name your we tread down [those who] rise up against us.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 For not in bow my I trust and sword my not it saves me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 For you have saved us from foes our and [those who] hate us you have put to shame.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God we have boasted all the day and name your - for ever we will praise (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Also you have rejected and you have humiliated us and not you have gone out with armies our.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 You have made turn back us backwards from [the] opponent and [those who] hate us they have plundered for themselves.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 You have made us like sheep of food and among the nations you have scattered us.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 You have sold people your for not wealth and not you have made great by price their.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 You have made us a reproach to neighbors our mockery and derision to [those] around us.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 You have made us a byword among the nations a shaking of head not peoples.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 All the day ignominy my [is] before me and [the] shame of face my it has covered me.
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 From [the] sound of [one who] taunts and [one who] reviles because of an enemy and an avenger.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this it has come to us and not we had forgotten you and not we had dealt falsely with covenant your.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Not it had turned back backwards heart our and it had turned aside steps our from path your.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 For you have crushed us in a place of jackals and you have covered over us with deep darkness.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we had forgotten [the] name of God our and we had spread out hands our to a god strange.
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 ¿ Not God will he search out this for he [is] knowing [the] secrets of [the] heart.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 For on you we have been killed all the day we have been regarded like sheep of slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Awake! - why? do you sleep - O Lord awake! may not you reject [us] to perpetuity.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Why? face your do you hide do you forget? affliction our and oppression our.
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For it has sunk down to the dust self our it has clung to the earth belly our.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Arise! a help of us and redeem us for [the] sake of covenant loyalty your.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
