Proverbs 14
1 Wise [women] of women she builds house her and a foolish woman with hands her she tears down it.
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 [one who] walks In uprightness his [is one] fearing Yahweh and [the] [one who] is crooked of ways his [is] despising him.
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 [is] in [the] mouth of A fool a shoot of pride and [the] lips of wise [people] it preserves them.
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 When there not [are] cattle [the] feeding trough [is] clean and abundance of produce [is] by [the] strength of an ox.
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 A witness of faithfulness not he tells lies and he may breathe out lies a witness of falsehood.
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 He seeks a mocker wisdom and there [is] not and knowledge to a discerning [person] it is trifling.
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 Go from before to a person a fool and not you have known lips of knowledge.
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 [the] wisdom of A sensible [person] [is] to understand own way his and [the] foolishness of fools [is] deceit.
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 Fools he mocks guilt and [is] between upright [people] favor.
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 A heart [is] knowing [the] bitterness of own self its and in joy its not he shares a stranger.
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 [the] house of Wicked [people] it will be destroyed and [the] tent of upright [people] it will flourish.
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 There [is] a way right before a person and end its [is the] ways of death.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 Also in laughter it is in pain a heart and end its joy [may be] grief.
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 From ways his he will be satisfied [one] backslidden of heart and from with himself a person good.
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 A naive person he believes every thing and a sensible [person] he considers step his.
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 A wise [person] [is] fearing and [is] turning aside from evil and a fool [is] arrogant and [is] confident.
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 [a person] short of Anger he does foolishness and a person of evil devices he is hated.
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 They inherit naive people foolishness and sensible [people] they surround knowledge.
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 They bow evil [people] before good [people] and wicked [people] at [the] gates of [the] righteous.
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 Also by neighbor his he is hated a poor [person] and [those who] love [the] rich [are] many.
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 [one who] despises Neighbor his [is] sinning and [one who] shows favor to (humble [people] *Q(K)*) how blessed [is] he.
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 ¿ Not do they go astray devisers of evil and loyalty and faithfulness devisers of good.
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 In all hard labor it is profit and word of lips only to poverty.
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 [is the] crown of Wise [people] wealth their [the] folly of fools [is] folly.
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 [is] delivering Lives a witness of reliability so he may breathe out lies deceit.
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 [is] in [the] fear of Yahweh confidence of strength and to children his it will belong a refuge.
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 [the] fear of Yahweh [is] a fountain of life to turn aside from [the] snares of death.
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 [is] in [the] multitude of A people [the] glory of a king and in not a people [the] ruin of a ruler.
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 A [person] long of anger great of understanding and [a person] short of spirit [is] exalting foolishness.
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 [is] [the] life of Bodies a heart of healing and [is] rottenness of bones jealousy.
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 [one who] oppresses [the] poor He reproaches maker his and [is] honoring him [one who] shows favor to [the] needy.
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 By wickedness his he is pushed down a wicked [person] and [is] seeking refuge in death his a righteous [person].
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 In [the] heart of a discerning [person] it rests wisdom and in [the] inward part[s] of fools it is made known.
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 Righteousness it exalts a nation and [is] a shame to a people sin.
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 [the] favor of A king [belongs] to a servant [who] acts prudently and fury his it belongs [one who] acts shamefully.
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
