Proverbs 1
1 [the] proverbs of Solomon [the] son of David [the] king of Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 To learn wisdom and discipline to teach words of understanding.
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 To receive correction of insight righteousness and justice and uprightness.
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To give to naive people prudence to a youth knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Let him listen a prudent [one] and let him increase insight and a discerning [one] wise directions let him get.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 To understand a proverb and an enigma [the] words of learned ones and parables their.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 [the] fear of Yahweh [is the] beginning of knowledge wisdom and discipline fools they despise.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Listen to O son my [the] correction of father your and may not you reject [the] instruction of mother your.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For - [will be] a wreath of favor they for head your and necklaces for neck your.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 O son my if they will entice you sinners may not you be willing.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they will say come! with us let us lie in wait for blood let us lie hidden for an innocent [one] without cause.
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Let us engulf them like Sheol alive and complete like [those who] go down of [the] pit. (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 All wealth prized we will find we will fill houses our plunder.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Lot your you will cast in midst of us a bag one it will belong to all of us.
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 O son my may not you walk in [the] way with them restrain foot your from pathway their.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For feet their to evil they run and they may make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 For in vain [is] spread out the net in [the] eyes of every owner of a wing.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 And they for own blood their they lie in wait they lie hidden for own life their.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 [are] thus [the] paths of Every [one who] gains unjustly unjust gain [the] life of owners its it will take.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom in the street it cries aloud in the open places she gives voice her.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 At [the] top of noisy [places] she calls out at [the] entrances of [the] gates in the city sayings her she utters.
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 Until when? - O naive people will you love naivete and mockers mockery do they delight in? themselves and fools will they hate? knowledge.
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 You will turn back to rebuke my here! I will pour out to you spirit my let me declare words my you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I called and you refused I offered hand my and there not [was] an attentive [one].
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 And you ignored all advice my and rebuke my not you yielded to.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 Also I at calamity your I will laugh I will mock when comes dread your.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When comes (like devastation *Q(K)*) dread your and calamity your like a storm-wind it will arrive when comes on you trouble and distress.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then they will call to me and not I will answer they will earnestly seek me and not they will find me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because for they hated knowledge and [the] fear of Yahweh not they chose.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Not they yielded to advice my they spurned all rebuke my.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 So they may eat from [the] fruit of way their and from own schemes their they will be surfeited.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For [the] waywardness of naive people it will ruin them and [the] ease of fools it will destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 And [one who] listens to me he will dwell security and he will be at ease from dread of trouble.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
