Numbers 32
1 And livestock - much it belonged to [the] descendants of Reuben and to [the] descendants of Gad numerous very and they saw [the] land of Jazer and [the] land of Gilead and there! the place [was] a place of livestock.
Rubens-sønerne og Gads-sønerne hadde mykje bufe - uhorveleg mykje. Då dei no såg dei gode beitemarkerne i landet kring Jazer og i Gileadlandet,
2 And they came [the] descendants of Gad and [the] descendants of Reuben and they said to Moses and to Eleazar the priest and to [the] leaders of the congregation saying.
kom dei og sagde til Moses og Eleazar, øvstepresten, og hovdingarne i lyden:
3 Ataroth and Dibon and Jazer and Nimrah and Heshbon and Elealeh and Sebam and Nebo and Beon.
«Atarot og Dibon og Jazer og Nimra og Hesbon og Elale og Sebam og Nebo og Beon,
4 The land which he defeated Yahweh before [the] congregation of Israel [is] a land of livestock it and [belongs] to servants your livestock.
dei bygderne som Herren hev vunne for Israels-lyden, det er gode febygder, og me hev mykje fe.
5 And they said if we have found favor in view your let it be given the land this to servants your to a possession may not you make pass over us the Jordan.
«Vil du gjera vel mot oss», sagde dei, so lat oss få det landet til odel og eiga, og før oss ikkje yver Jordan!»
6 And he said Moses to [the] descendants of Gad and to [the] descendants of Reuben ¿ brothers your will they go to battle and you will you remain? here.
Då sagde Moses til Gads-sønerne og Rubens-sønerne: «Skal brørne dykkar ganga i striden, og de setja dykk til her?
7 And why? (do you discourage! *Q(K)*) [the] heart of [the] people of Israel from passing over into the land which he has given to them Yahweh.
Vil de då gjera Israels-sønerne uhuga til å fara yver åt det landet som Herren hev gjeve deim?
8 Thus they did fathers your when sent I them from Kadesh Barnea to see the land.
Det var det federne dykkar gjorde då eg sende deim ut frå Kades-Barnea til å skoda landet:
9 And they went up to [the] wadi of Eshcol and they saw the land and they discouraged [the] heart of [the] people of Israel to not to go into the land which he had given to them Yahweh.
dei for upp til Eskoldalen og såg på landet, og so skræmde dei Israels-sønerne, so dei miste hugen til å koma inn i det landet som Herren hadde gjeve deim.
10 And it burned [the] anger of Yahweh on the day that and he swore an oath saying.
Den dagen vart Herren brennande harm, og han svor:
11 If they will see the men who came up from Egypt from a son of twenty year[s] and up-wards the land which I swore to Abraham to Isaac and to Jacob for not they have filled after me.
«Ingen av dei mennerne som for upp frå Egyptarland, og er yver tjuge år gamle, skal få sjå det landet eg hev lova Abraham og Isak og Jakob; for dei hev ikkje lydt meg som dei skulde -
12 Except Caleb [the] son of Jephunneh the Kenizzite and Joshua [the] son of Nun for they have filled after Yahweh.
ingen utan Kaleb Jefunneson av Kenaz-ætti og Josva Nunsson; dei hev vore trugne til å fylgja Herren.»
13 And it burned [the] anger of Yahweh on Israel and he made wander them in the wilderness forty year[s] until was finished all the generation which had done the evil in [the] eyes of Yahweh.
Herren vart harm på Israel og let deim flakka ikring i øydemarki i fyrti år, til det var ende på heile den ætti som hadde gjort Herren imot.
14 And here! you have risen up in place of fathers your a brood of people sinful to add again to [the] burning of [the] anger of Yahweh against Israel.
Og no hev de stige i staden åt federne dykkar, eit elde av synduge menner, og aukar endå meir Herrens harm imot Israel.
15 For you will turn back! from after him and he will repeat again to leave it in the wilderness and you will destroy all the people this.
For slær de dykk ifrå og ikkje vil fylgja honom, so kjem han til å halda deim endå lenger i øydemarki, og de fører ulukka yver heile dette folket.»
16 And they drew near to him and they said folds of sheep we will build for livestock our here and cities for little one[s] our.
Då gjekk dei fram for Moses og sagde: «Me vil gjera kvier for feet vårt her og byggja borgar for konorne og borni våre;
17 And we we will equip ourselves hurried before [the] people of Israel until that we have brought them to place their and it will remain little one[s] our in [the] cities of fortification because of [the] inhabitants of the land.
og so vil me væpna oss snøggast me vinn og fara fyre dei hine Israels-sønerne, til me hev ført deim dit dei skal; men konorne og borni våre skal sitja att i borgerne, so dei er trygge for folket her i landet.
18 Not we will return to houses our until have inherited [the] people of Israel everyone inheritance his.
Me skal ikkje venda heim att, fyrr Israels-borni hev fenge kvar sin eigedom;
19 For not we will inherit with them from [the] other side of the Jordan and beyond for it has come inheritance our to us from [the] other side of the Jordan east-ward.
for me vil ikkje taka land saman med dei andre på hi sida Jordan og lenger undan, når me fær vårt land på denne sida, austanfor Jordan.»
20 And he said to them Moses if you will do! the thing this if you will equip yourselves before Yahweh for battle.
«Ja, gjer de det, » sagde Moses, «væpnar de dykk til striden for Herrens augo,
21 And he will pass over of you every equipped [man] the Jordan before Yahweh until has dispossessed he enemies his from before him.
og alle stridsmennerne dykkar fer yver Jordan for Herrens augo, til han hev drive fiendarne sine or syne,
22 And it will be subdued the land before Yahweh and after you will return and you will be free from Yahweh and from Israel and it will belong the land this to you to a possession before Yahweh.
og vender de’kje heim att fyrr landet er vunne for Herrens augo, so hev de ingi skuld på dykk, korkje mot Herren eller Israel, og dette landet her skal vera dykkar eigedom med Herrens vilje.
23 And if not you will do! thus there! you have sinned to Yahweh and know sin your that it will find you.
Men gjer de det ikkje, då syndar de imot Herren, og skal få kjenna at syndi finn dykk att.
24 Build for yourselves cities for little one[s] your and folds for sheep your and the [thing which] has gone out from mouth your you will do.
Bygg borgar for konorne og borni dykkar, og stell til kvier for småfeet, og gjer som de hev lova!»
25 And he said [the] descendants of Gad and [the] descendants of Reuben to Moses saying servants your they will do just as lord my [is] commanding.
«Me vil gjera som du segjer, herre, » svara dei;
26 Little one[s] our wives our livestock our and all cattle our they will be there in [the] cities of Gilead.
«borni og konorne våre og feet og alle klyvdyri skal vera her i Gileads-borgerne;
27 And servants your they will pass over every equipped [man] of war before Yahweh for battle just as lord my [is] saying.
men sjølve vil me ganga yver Jordan for Herrens augo til strid, kvar våpnfør mann, soleis som du hev sagt.»
28 And he commanded of them Moses Eleazar the priest and Joshua [the] son of Nun and [the] leaders of [the] fathers of the tribes of [the] people of Israel.
So tala Moses um det til Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver alle Israels-ætterne,
29 And he said Moses to them if they will pass over [the] descendants of Gad and [the] descendants of Reuben - with you the Jordan every equipped [man] for battle before Yahweh and it will be subdued the land before you and you will give to them [the] land of Gilead to a possession.
og sagde: «Gjeng Gads-sønerne og Rubens-sønerne, so mange som er våpnføre, med dykk yver Jordan for Herrens augo, og landet vert teke, so skal de gjeva deim Gileadlandet til eigedom.
30 And if not they will pass over equipped with you and they will have possessions in midst of you in [the] land of Canaan.
Men gjeng dei ikkje stridsbudde med dykk yver, so skal dei få eigedomen sin i Kana’ans-landet, saman med dykk andre.»
31 And they answered [the] descendants of Gad and [the] descendants of Reuben saying [that] which he has spoken Yahweh to servants your thus we will do.
Og Gads-sønerne og Rubens-sønerne svara: «Det som Herren hev sagt til oss, det vil me gjera:
32 We we will pass over equipped before Yahweh [the] land of Canaan and [will be] with us [the] possession of inheritance our from [the] other side of the Jordan.
me vil fara stridsbudde yver til Kana’ans-landet for Herrens augo, men odelseiga vår skal vera her på denne sida av Jordan.»
33 And he gave to them - Moses to [the] descendants of Gad and to [the] descendants of Reuben and to [the] half of - [the] tribe of - Manasseh [the] son of Joseph [the] kingdom of Sihon [the] king of the Amorite[s] and [the] kingdom of Og [the] king of Bashan the land to cities its with territories [the] cities of the land all around.
Då gav Moses Gads- og Rubens-ætterne og halve Manasse-ætti dei riki som Sihon, amoritarkongen, og Og, kongen i Basan, hadde ått, heile landet med alle byarne rundt ikring og markerne som høyrde til.
34 And they built [the] descendants of Gad Dibon and Ataroth and Aroer.
Og Gads-sønerne bygde upp att Dibon og Atarot og Aroer
35 And Atroth Shophan and Jazer and Jogbehah.
og Atrot-Sofan og Jazer og Jogbeha
36 And Beth Nimrah and Beth Haran cities of fortification and folds of sheep.
og Bet-Nimra og Bet-Haran - faste borger og fekvier.
37 And [the] descendants of Reuben they built Heshbon and Elealeh and Kiriathaim.
Og Rubens-sønerne bygde upp att Hesbon og Elale og Kirjatajim
38 And Nebo and Baal Meon changed name and Sibmah and they called by names [the] names of the cities which they had built.
og Nebo og Sibma og Ba’al-Meon, den siste vende dei namnet på; elles let dei borgerne hava dei gamle namni.
39 And they went [the] descendants of Makir [the] son of Manasseh Gilead towards and they captured it and he dispossessed the Amorite[s] who [was] in it.
Sønerne åt Makir, Manasses son, for til Gileadlandet, og tok det, og dreiv ut amoritarne som budde der.
40 And he gave Moses Gilead to Makir [the] son of Manasseh and he dwelt in it.
Og Moses gav Makirs-ætti Gilead, og dei sette seg ned der.
41 And Jair [the] son of Manasseh he went and he captured villages their and he called them Havvoth Jair.
Ja’ir, son åt Manasse, for av stad og tok tjeldbyarne deira, og kalla deim Ja’irsbyarne.
42 And Nobah he went and he captured Kenath and daughters its and he called it Nobah by own name his.
Og Nobah for av, og tok Kenatborgi og grenderne der ikring og gav borgi sitt eige namn, Nobah.
