Mark 15
1 And early (upon *k*) in the morning a counsel having formed the chief priests with the elders and scribes and all the Council, having bound Jesus they led [Him] away and delivered [Him] (*k*) to Pilate.
Det tok alt til å dagast då dei øvste prestarne med styresmennerne og dei skriftlærde - heile den Høgste Retten - var ferdige med rådleggjingi si. Då batt dei Jesus og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus.
2 And questioned Him Pilate; You yourself are the King of the Jews? And answering to him (He says; *N(k)O*) You yourself have spoken.
Pilatus spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» - «Det er dine ord, » svara Jesus.
3 And were accusing Him the chief priests of many things.
Dei øvste prestarne kom med mange klagemål mot honom.
4 And Pilate again (was questioning *N(k)O*) Him saying; Not answer You no [thing]? See how many things You (they accuse! *N(K)O*)
Då spurde Pilatus honom att: «Svarar du ingen ting? Høyr alt det dei klagar deg for!»
5 But Jesus no longer no longer no [thing] answered so as to amaze Pilate.
Men Jesus svara ikkje eit ord meir, so Pilatus tok til å undrast.
6 At then [the] feast he was releasing to them one prisoner (which they were requesting. *N(k)O*)
Kvar høgtid gav Pilatus deim ein fange fri, den som dei sjølve bad um.
7 There was then the [one] being named Barabbas with the rebels bound who in the insurrection murder had committed.
Og ein som heitte Barabbas sat då fengsla i hop med nokre ufredsmenner; dei hadde gjort eit upplaup og drepe nokon.
8 And (having come up *N(K)O*) the crowd began to beg [him to do] even as (always *ko*) he was doing for them.
So kom folket upp og tok til å beda um det som Pilatus var van med å gjera for deim.
9 But Pilate answered to them saying; Wish you [that] I may release to you the King of the Jews?
Då svara han deim: «Vil de eg skal gjeva dykk jødekongen fri?»
10 He was aware for that because of envy had delivered up Him the chief priests.
for han skyna det var av ovund dei øvste prestarne hadde gjeve Jesus yver til honom.
11 But the chief priests stirred up the crowd so that instead Barabbas he may release to them.
Men dei øvste prestarne fekk eggja upp folket, so dei bad at han heller skulde gjeva deim Barabbas fri.
12 And Pilate again answering (was saying *N(k)O*) to them; What then do you wish [that] I may do to Him you named (the *no*) King of the Jews?
Då tok Pilatus til ords att og sagde: «Kva vil de då eg skal gjera med honom som de kallar kongen yver jødarne?»
13 And again they cried out; do crucify Him!
Dei svara med å ropa: «Krossfest honom!»
14 And Pilate was saying to them; What indeed did He commit evil But (excessively *N(k)O*) they shouted; do crucify Him!
«Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre endå sterkare: «Krossfest honom!»
15 And Pilate desiring to the crowd that which [was] satisfactory to do he released to them Barabbas and he delivered Jesus having flogged [him] that He may be crucified.
Pilatus vilde gjerne gjera folket til lags. Han gav deim Barabbas fri, men Jesus let han piskast, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
16 And the soldiers led away him into the palace, that is [the] Praetorium, and they call together all the cohort
Hermennerne førde Jesus inn i garden, i borgi, og kalla i hop heile vakti.
17 And (they dress *N(k)O*) Him purple and placed on Him having twisted together of thorns a crown
Dei klædde honom i ei purpurkåpa, og sette på honom ein klungerkrans som dei hadde fletta,
18 and they began to salute Him; Hail (the *o*) (King *N(k)O*) of the Jews!
og tok til å helsa honom: «Heil deg, jødekonge!»
19 And they were striking His head with a reed and were spitting on Him, and bending the knees they were kneeling down to Him.
So slo dei honom i hovudet med ei røyr, og sputta på honom, og lagde seg på kne og hyllte honom.
20 And when they had mocked Him, they took off him the purple and put on Him the garments (His. *N(K)O*) And they are leading out him that (they may crucify *NK(o)*) Him.
Då dei hadde spotta honom som dei vilde, klædde dei av honom purpurkåpa, og hadde på honom hans eigne klæde, og so leidde dei honom ut og skulde krossfesta honom.
21 And they compel passing by one Simon of Cyrene coming from [the] country, the father of Alexander and Rufus, that he may carry the cross of Him.
Då gjekk det ein mann framum, som kom frå marki; det var Simon frå Kyrene, far åt Aleksander og Rufus; honom nøydde dei til å bera krossen hans.
22 And they bring Him to (*no*) Golgotha a place which is (being translated, *NK(o)*) of a Skull Place.
Dei førde honom til den staden som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -.
23 And they were offering Him (to drink *K*) mixed with myrrh wine; (He *N(k)O*) however not did take [it].
Der baud dei honom vin med myrra i; men han vilde ikkje hava det.
24 And (having crucified *N(k)O*) Him (also *no*) (they divide for themselves *N(k)O*) the garments of Him casting lots for them, who what may take.
So feste dei honom til krossen. Klædi hans skifte dei millom seg, og drog strå um kva kvar skulde hava.
25 It was then [the] hour third, and they crucified Him.
Det var i den tridje timen dei krossfeste honom.
26 And there was the inscription of the accusation against Him written: The King of the Jews.
På krossen var det sett ei innskrift som nemnde skuldi hans; ho lydde so: Kongen yver jødarne.
27 And with Him they crucify two robbers, one at [the] right hand and one at [the] left of Him.
Saman med honom krossfeste dei tvo røvarar, ein på hans høgre og ein på hans vinstre sida;
28 (and was fulfilled scripture which is saying And with [the] lawless was credited. *K*)
og då sannast det skriftordet som segjer: «Og han vart rekna millom brotsmenner.»
29 And those passing by were denigrating Him shaking the heads of them and saying; Aha! You who [are] destroying the temple and building [it] in three days
Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: «Å, du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar!
30 do save Yourself (and *k*) (descending *N(k)O*) from the cross!
Hjelp deg no sjølv, og stig ned av krossen!»
31 Likewise (now *k*) also the chief priests mocking among one another with the scribes were saying; Others He saved, Himself not He is able to save;
Sameleis spotta dei øvste prestarne og, både dei og dei skriftlærde, og sagde seg imillom: «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa!
32 The Christ, the King (*k*) of Israel, he should descend now from the cross that we may see and may believe (in him. *O*) And those crucified (with *no*) Him were upbraiding Him.
Lat no Messias, Israels konge, stiga ned av krossen, so me kann sjå det og tru!» Dei som var krossfeste med honom, gav seg og til å skjella honom ut.
33 (And *no*) when was arriving (now *k*) [the] hour sixth darkness came over all the land until [the] hour ninth.
Då den sette timen var komen, vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
34 And on the ninth (*k*) hour cried out Jesus in a voice loud (saying: *k*) Eloi Eloi, lema sabachthani? Which is being translated; O God of Mine O God of Mine, to why have You forsaken Me
Og i den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?» det er: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
35 And some of those having stood by listening were saying; (behold, *N(k)O*) Elijah He calls.
Nokre av deim som stod der sagde, då dei høyrde det: «No ropar han på Elia!»
36 Having run then (someone *N(k)O*) and having filled a sponge with vinegar, having put (both *k*) on a reed was giving to drink him saying; Wait! let us see if comes Elijah to take down him.
Då sprang det ein fram, duppa ein svamp i vineddik, sette honom på ei tein og let Jesus få drikka og sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og vil taka honom ned!»
37 But Jesus having uttered a cry loud breathed His last.
Og Jesus gav ifrå seg eit høgt rop, og andast.
38 And the veil of the temple was torn into two from top until bottom.
Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og radt ned.
39 Having seen then the centurion who having stood from opposite of Him that thus (having cried out *KO*) He breathed His last, he said; Truly this man [the] Son of God was.
Og då hovudsmannen som stod der midt framfyre honom, såg korleis han andast, sagde han: «Den mannen var visst og sant Guds Son!»
40 There were then also women from afar off looking on among whom (was *ko*) also Mary Magdalene and Mary the (*k*) of James the least and of Joses mother and Salome,
Det var og nokre kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på. Millom deim var både Maria Magdalena, og Maria mor åt Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 who (and *ko*) when He was in Galilee were following Him and they were ministering to Him, and other many those having come up with Him to Jerusalem.
som alle hadde fylgt honom med han var i Galilæa, og tent honom, og mange andre kvinnor, som hadde vore med honom upp til Jerusalem.
42 And already when evening having arrived, since it was [the] Preparation that is before Sabbath before Sabbath
Det var då fyrebuingsdagen eller dagen fyre kviledagen, og då det alt leid mot kvelden,
43 (coming *N(k)O*) Joseph from Arimathea, a prominent Council member who also himself was waiting for the kingdom of God, having boldness he went in to (*no*) Pilate and asked for the body of Jesus.
kom Josef frå Arimatæa, ein gjæv rådsherre, som og venta på Guds rike; han våga seg til å ganga inn til Pilatus og beda um likamen åt Jesus.
44 And Pilate wondered if already He has died, And having called to [him] the centurion he questioned him whether (of old *NK(o)*) He had died.
Pilatus undrast på um han alt var slokna;
45 And having known [it] from the centurion He granted the (body *N(k)O*) to Joseph.
han kalla hovudsmannen til seg, og spurde um Jesus nyst var slokna, og då han hadde fenge vissa um det av hovudsmannen, let han Josef få liket.
46 And having bought a linen cloth, (and *k*) having taken down him he wrapped [Him] in the linen cloth and (he laid *NK(O)*) Him in (a grave *NK(o)*) which was cut out of a rock And he rolled a stone to the door of the tomb.
So kjøpte Josef linty og tok honom ned, sveipte honom i lintyet og lagde honom i ei grav som var hoggi ut i berget, og so velte han ein stein attfor gravopningi.
47 And Mary Magdalene and Mary the [mother] of Joses were watching where (He has been laid. *N(k)O*)
Og Maria Magdalena og Joses-Maria såg staden der han vart lagd.
