Job 39
1 ¿ Do you know [the] time of [the] bringing forth of mountain goats of rock [the] giving birth of does do you watch?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Will you count? [the] months [which] they complete and do you know? [the] time of bringing forth they.
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 They kneel down young their they cleave open labor-pains their they send forth.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 They become strong young their they grow in the open they go forth and not they return to them.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Who? did he let loose [the] wild donkey free and [the] fetters of [the] wild ass who? did he loosen.
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 Which I appointed [the] desert plain home its and dwelling-places its [the] saltiness.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 It laughs to [the] tumult of a town [the] shouting of a driver not it hears.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 It explores mountains pasture its and after every green plant it searches.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 ¿ Is it willing a wild ox to serve you or? will it pass [the] night at feeding trough your.
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 ¿ Will you bind [the] wild ox in a furrow rope its or? will it harrow valleys behind you.
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 ¿ Will you trust in it for [is] great strength its so you may leave? to it toil your.
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 ¿ Will you trust in it that (it will bring back *Q(K)*) seed your and threshing floor your it will gather.
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 [the] wing of Ostriches it flaps joyously if a pinion a stork and plumage.
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 For it abandons to the ground eggs its and on [the] dust it keeps [them] warm.
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 And it has forgotten that a foot it will crush it and [the] animal of the field it will trample it.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 It treats roughly young its to not [belonging] to it [is] to emptiness labor its not fear.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 For he has made forget it God wisdom and not he gave a share to it in understanding.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 About the time on the height it flaps it laughs to the horse and to rider its.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 ¿ Do you give to the horse strength ¿ do you clothe neck its a mane.
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 ¿ Do you make leap it like locust [the] majesty of snorting its [is] terror.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 They paw in the valley so it may rejoices in strength it goes forth to meet weaponry.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 It laughs to fear and not it is dismayed and not it turns back from before a sword.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 On it it rattles a quiver [the] blade of a spear and a javelin.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 With shaking and excitement it swallows [the] ground and not it stands firm for [the] sound of a horn.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 In [the] sufficiency of a horn - it says aha! and from a distance it smells battle [the] thunder of commanders and [the] battle-cry.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 ¿ From understanding your does it soar a falcon does it spread out? (wings its *Q(K)*) to [the] south.
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 Or? on mouth your does it make high [its flight] an eagle and that it sets on high nest its.
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 A rock it dwells and it may pass [the] night on [the] tooth of a rock and a stronghold.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 From there it spies out food from afar eyes its they look.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 (And young ones its *Q(K)*) they drink blood and at where [those] slain [are] [is] there it.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
