< Job 32 >

1 And they ceased [the] three the men these from answering Job for he [was] righteous in own eyes his.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 And it burned [the] anger of - Elihu [the] son of Barakel the Buzite from [the] clan of Ram on Job it burned anger his because justified he self his more than God.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 And on [the] three companions his it burned anger his on that not they had found an answer and they had condemned as guilty Job.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 And Elihu he had waited Job in words for [were] old they more than him to days.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 And he saw Elihu that there not [was] an answer in [the] mouth of [the] three the men and it burned anger his.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 And he answered - Elihu [the] son of Barakel the Buzite and he said [am] young I to days and you [are] aged there-fore I was anxious and I was afraid - from telling knowledge my you.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 I said days let them speak and abundance of years let them make known wisdom.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Nevertheless [is the] spirit it in a person and [the] breath of [the] Almighty [which] it gives understanding them.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Not many [people] they are wise and old [people] they understand justice.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Therefore I say listen! to me I will tell knowledge my also I.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Here! I waited for words your I gave ear to understanding your until you searched for! words.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 And to you I showed myself attentive and there! there not Job [was one who] rebuked [was one who] answered words his any of you.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Lest you should say we have found wisdom God let him drive about him not a human.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 And not he has arranged against me words and with words your not I will respond to him.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 They are dismayed not they have answered again they have moved away from them words.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 And will I wait? that not they speak that they have stood not they have answered again.
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 I will answer also I part my I will tell knowledge my also I.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 For I am full words it has constrained me [the] spirit of belly my.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Here! belly my [is] like wine [which] not it is opened like wineskins new it will be split open.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Let me speak and it may be relieved to me let me open lips my so I may answer.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 May not please I lift up [the] face of anyone and to anyone not I will use flattery.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 For not I know I will use flattery like a little he will carry away me [the one who] made me.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.

< Job 32 >