Job 3
1 After thus he opened Job mouth his and he cursed day his.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 And he answered Job and he said.
Job tok til orde og sa:
3 Let it perish [the] day [which] I was born on it and the night [which] it said he has been conceived a man.
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 The day that let it be darkness may not he care for it God above and may not it shine forth on it daylight.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Let them reclaim it darkness and deep darkness let it settle down over it cloud let them terrify it [the] darkness of day.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 The night that let it take it darkness may not it rejoice among [the] days of [the] year in [the] number of [the] months may not it come.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 There! the night that let it be barren may not it come a cry of joy in it.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Let them curse it cursers of a day the [ones] ready to rouse Leviathan.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Let them grow dark [the] stars of twilight its let it wait for light and not and may not it look on [the] eyelids of dawn.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 For not it shut [the] doors of womb my and it hid trouble from eyes my.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Why? not from [the] womb did I die from [the] belly I came forth and I may expire?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Why? did they receive me knees and why? breasts that I will suckle.
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 For now I lay down and I may be at peace I slept then - it is at rest to me.
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 With kings and counselors of [the] earth the [ones who] rebuilt ruins for themselves.
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 Or with princes [whom] gold [belonged] to them those [who] filled houses their silver.
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 Or like a miscarriage hidden not was I? like children [who] not they have seen light.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 There wicked [people] they cease turmoil and there they rest weary [ones] of strength.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 Together prisoners they are at ease not they hear [the] voice of a taskmaster.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Small and great [is] there he and a slave [is] free from master his.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Why? does someone give to a sufferer light and life to [people] bitter of soul.
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Those [who] long for death and there not [is] it and they dug for it more than hidden treasures.
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 The joyful [people] to rejoicing they exult if they find [the] grave.
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 To a man whom way his it is hidden and he has made inaccessible God behind him.
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 If before food my groaning my it comes and they poured forth like water cries of distress my.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 For a fear I feared and it came to me and [that] which I dreaded it came to me.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Not I am at ease - and not I am at peace and not I am at rest and it has come turmoil.
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
