Job 24
1 Why? from [the] Almighty not have they been stored up times (and [those who] know him *Q(K)*) not have they seen? days his.
Kvi hev’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
2 Boundaries people reach flock[s] they seize and they have pastured [them].
Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
3 [the] donkey of Fatherless ones they drive away they take as pledge [the] ox of a widow.
tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
4 They thrust aside needy [people] from [the] path together they are made to hide themselves [the] poor [people] of [the] earth.
Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
5 There! wild donkeys - in the wilderness they go forth in work their seeking for food a desert plain to it food for the children.
Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
6 In the field fodder its (they harvest *Q(K)*) and [the] vineyard of [the] wicked they glean.
Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
7 Naked they spend [the] night because not clothing and there not [is] covering in the coldness.
Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
8 From [the] rain of [the] mountains they are wet and because not shelter they embrace [the] rock.
Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
9 People tear away from [the] breast a fatherless one and on [the] poor they take pledges.
Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
10 Naked they go about not clothing and hungry they carry a sheaf.
Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
11 Between rows their they press out oil wine-presses they tread and they were thirsty.
Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
12 From [the] city men - they groan and [the] throat of [those] fatally wounded it cries for help and God not he puts offensiveness.
Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
13 They - they are among [those who] rebel against [the] light not they pay regard to ways its and not they dwell in paths its.
Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
14 To the light he rises a murderer he kills [the] poor and [the] needy and in the night he is like thief.
Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
15 And [the] eye of an adulterer - it watches for twilight saying not it will observe me an eye and covering of face he puts.
Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
16 He digs into in darkness houses by day they seal up for themselves not they know light.
I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
17 For together - [is] morning for them deep darkness for he is acquainted with [the] terrors of deep darkness.
Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
18 [is] swift He - on [the] surface of [the] waters it is cursed portion their in the land not anyone turns [the] direction of vineyards.
Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
19 Drought also heat they snatch away [the] waters of snow Sheol [those who] they have sinned. (Sheol h7585)
Som snøvatn kverv for turk og hite, so gløyper helheim deim som synda. (Sheol h7585)
20 It forgets him [the] womb - it sucks on him maggot[s] again not he is remembered and it was broken like tree injustice.
Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
21 [he] feeds on A barren [woman] [who] not she gives birth and a widow not he does good to.
Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han’kje vel.
22 And he drags off mighty [ones] by power his he rises and not anyone trusts in life.
Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
23 He gives to him to security so he may support himself and eyes his [are] on ways their.
Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
24 They are exalted a little - and there not [is] he and they are brought low like everyone they are contracted! and like a head of grain they wither.
Høgt stig dei, brått - dei er’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
25 And if not then who? will he prove a liar me and will he make? into nothing speech my.
Er det’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»
