Job 17
1 Spirit my it is broken days my they are extinguished grave [belong] to me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Not mockeries [are] with me and on rebelling they may it dwell eye my.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Make! please stand surety for me with yourself who? that to hand my will he strike himself.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For heart their you have kept from understanding there-fore not you will exalt [them].
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 For a share he tells friends and [the] eyes of children his they will fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 And he has set me to use a proverb peoples and a spitting to [the] face I am.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 And it has grown dim from grief eye my and members my [are] like shadow all of them.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 They are appalled upright [people] on this and [the] innocent on [the] godless he will rouse himself.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 And he may hold [the] righteous way his and [the] clean of hands he will increase strength.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 And but all of them you will return and come please and not I will find among you a wise [person].
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Days my they have passed plans my they have been torn apart [the] wishes of heart my.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Night into day they make light [is] near from before darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 To the pit I have called out [are] father my you O mother my and sister my to the maggot.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 And where? then [is] hope my and hope my who? will he observe it.
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
