Jeremiah 22

1 Thus he said Yahweh go down [the] house of [the] king of Judah and you will speak there the word this.

So sagde Herren: Gakk ned til Juda-kongens hus og tala der dette ordet,

2 And you will say hear [the] word of Yahweh O king of Judah who sits on [the] throne of David you and servants your and people your who come in the gates these.

og seg: Høyr Herrens ord, du Juda-konge som sit på Davids kongsstol, du sjølv og tenarane dine og folket ditt, de som gjeng inn um desse portar!

3 Thus - he says Yahweh do justice and righteousness and deliver [one who] has been robbed from [the] hand of an oppressor and sojourner fatherless and widow may not you maltreat may not you treat violently and blood innocent may not you shed in the place this.

So segjer Herren: Gjer rett og rettferd og berga ut or valdsmanns hand den som er utplundra, og far ikkje fram med urett og vald mot den framande, den farlause og enkja, og renn ikkje ut skuldlaust blod på denne staden.

4 That except certainly you will do the thing this and they will go in [the] gates of the house this kings [who] sit for David on throne his [who] ride in chariot[s] and on horses he (and servants his *Q(K)*) and people his.

For um de gjer etter dette ordet, då skal kongar som sit på Davids kongsstol koma inn um portarne til dette huset på vogner og hestar - han sjølv og tenarane hans og folket hans.

5 And if not you will listen to the words these by myself I swear [the] utterance of Yahweh that a ruin it will become the house this.

Men um de ikkje høyrer desse ordi, då sver eg ved meg sjølv, segjer Herren, at dette huset skal verta i øyde lagt.

6 For thus - he says Yahweh on [the] house of [the] king of Judah [are] Gilead you to me [the] top of Lebanon if not I will make you a wilderness cities [which] not (they are inhabited. *Q(K)*)

For so segjer Herren um Juda-kongens hus: Eit Gilead er du for meg, ein tind på Libanon; men i sanning, eg vil gjera deg til ei øydemark med byar der ingen bur.

7 And I will consecrate on you destroyers everyone and weapons his and they will cut down [the] choicest of cedars your and they will cast [them] on the fire.

Og eg vil vigja tynarar mot deg, kvar med sine våpn, og dei skal hogga dei gilde cedertrei dine og kasta deim på elden.

8 And they will pass by nations many at the city this and they will say each to neighbor his concerning what? did he do Yahweh thus to the city great this.

Og mange heidningfolk skal ganga framum denne byen, og dei skal segja med kvarandre: «Kvi hev Herren fare soleis åt med denne store byen?»

9 And they will say on that they forsook [the] covenant of Yahweh God their and they bowed down to gods other and they served them.

Og dei skal svara: «For di dei vende seg frå Herren, sin Guds pakt, og tilbad andre gudar og tente deim.»

10 May not you weep for [the] dead and may not you show sympathy to him weep continually for one [who] is about to go away for not he will return again and he will see [the] land of kindred his.

Gråt ikkje yver ein avliden og barma dykk ikkje for honom; men gråt yver den som burt er faren! for han skal ikkje meir koma att og sjå sitt fødeland.

11 For thus he says Yahweh to Shallum [the] son of Josiah [the] king of Judah who is reigning in place of Josiah father his who he went forth from the place this not he will return there again.

For so segjer Herren um Sallum Josiason, Juda-kongen, som vart konge etter Josia, far sin, og som burt er faren frå denne staden: Han skal ikkje meir koma hit att,

12 For in [the] place where they took into exile him there he will die and the land this not he will see again.

men på den staden som dei førde honom fange til, der skal han døy, og dette landet skal han ikkje meir få sjå att.

13 Woe to! [one who] builds house his with not righteousness and upper rooms his with not justice by fellow-citizen his he works without paying and wage[s] his not he gives to him.

Usæl han som byggjer sitt hus med urett og sine salar med rangt, som let sin næste træla for inkje og ikkje gjev honom løni hans,

14 The [one who] says I will build for myself a house of size and upper rooms spacious and he will tear for himself windows my and paneled with cedar and he will smear [it] with vermilion.

som segjer: «Eg vil byggja meg eit stort hus og rome salar, » og høgg seg ut vindaugo på det og klæder det med cedertre og målar det med raudmåling.

15 ¿ Are you king for you [are] competing in cedar father your ¿ not did he eat and did he drink? and did he do? justice and righteousness then it was well for him.

Er du konge for di du kann kappbyggja i cedertre? Far din - åt ikkje han og drakk og gjorde rett og rettferd? Då gjekk det honom vel.

16 He defended [the] cause of [the] poor and [the] needy then was well ¿ not [is] that the knowledge me [the] utterance of Yahweh.

Han hjelpte armingen og fatigmannen til sin rett, då gjekk det vel. Er ikkje slikt å kjenna meg? segjer Herren.

17 That [are] not eyes your and heart your that except on unjust gain your and on [the] blood of the innocent [person] to shed [it] and on oppression and on extortion to do [it].

Men augo dine og hjarta ditt stend ikkje etter anna enn etter vinningi di og etter å renna ut skuldlaust blod og etter å fara med valdsverk og trælking.

18 Therefore thus he says Yahweh to Jehoiakim [the] son of Josiah [the] king of Judah not people will mourn for him alas! O brother my and alas! O sister not people will mourn for him alas! O lord and alas! (splendor his. *Q(K)*)

Difor, so segjer Herren um Jojakim Josiason, Juda-kongen: Dei skal ikkje barma seg for honom: «Ai, bror min! Ai, syster mi!» Dei skal ikkje barma seg for honom: «Ai, Herre! Ai, hans herlegdom!»

19 [the] burial of A donkey he will be buried people will drag and people will throw out from beyond [the] gates of Jerusalem.

Liksom ein jordar eit asen, skal han verta jorda; dei skal dragsa honom ut og kasta honom burt langt utanfor Jerusalems-portarne.

20 Go up Lebanon and cry out and in Bashan give forth voice your and cry out from Abarim for they have been broken all lovers your.

Stig upp på Libanon og ropa, og lat røysti di ljoma i Basan, og ropa frå Abarim! For alle elskarane dine er sundkrasa.

21 I spoke to you in prosperity your you said not I will listen this [has been] way your since youth your that not you have listened to voice my.

Eg tala til deg medan det gjekk deg vel, men du sagde: «Eg vil ikkje høyra.» Det var vegen din alt frå din ungdom, at du ikkje høyrde mi røyst.

22 All shepherds your it will shepherd a wind and lovers your in captivity they will go for then you will be ashamed and you will be humiliated from all wickedness your.

Alle hyrdingarne dine skal få ein storm til hyrding, og elskarane dine skal verta fangar; ja, då skal du verta skjemd og til skammar for all vondskapen din.

23 (O [you who] dwell *Q(K)*) in Lebanon ([who is] nested *Q(k)*) among the cedars how! you will groan when will come to you labor-pains anguish like [woman] giving birth.

Du som bur på Libanon, som hev reiret ditt i cedertrei, å, kor du skal stynja når du fær rider, flagor som kvinna i barnsnaud!

24 [by] [the] life Of me [the] utterance of Yahweh that except he will be Coniah [the] son of Jehoiakim [the] king of Judah a signet-ring on [the] hand of right my for from there I will pull off you.

So sant som eg liver, segjer Herren, um so du Konja Jojakimsson, Juda-konge, var ein signetring på høgre handi mi, vilde eg riva deg der ifrå.

25 And I will give you in [the] hand of [those who] seek life your and in [the] hand of [those] whom you [are] fearful of them and in [the] hand of Nebuchadnezzar [the] king of Babylon and in [the] hand of the Chaldeans.

Og eg vil gjeva deg i henderne på deim som ligg deg etter livet, og i henderne på deim som du ræddast, i henderne på Nebukadressar, Babel-kongen, og i henderne på kaldæarane.

26 And I will throw out you and mother your who she bore you to the land another where not you were born there and there you will die.

Og eg vil slengja deg og mor di, som fødde deg, burt i eit anna land, der som de ikkje er fødde, og der skal de døy.

27 And to the land where they [will be] lifting desire their to return there there towards not they will return.

Men til det landet som dei stundar å koma attende til, dit-att skal dei aldri koma.

28 ¿ A pot despised smashed [is] the man this Coniah or? a vessel [which] there not [is] pleasure in it why? have they been thrown out he and offspring his and have they been thrown? to the land which not they knew.

Er då denne mannen Konja eit vanvyrdt, sundbrote fat, eller eit kjerald som ingen hev hugnad i? Kvi er dei burtkasta, han og avkjømet hans, og slengde burt til det landet som dei ikkje kjende?

29 O land O land O land hear [the] word of Yahweh.

Land, land, land, høyr Herrens ord!

30 Thus - he says Yahweh record the man this childless a man [who] not he will prosper in days his for not he will prosper any of offspring his anyone [will be] sitting on [the] throne of David and ruling again over Judah.

So segjer Herren: Skriv upp denne mannen barnlaus, ein uheppen mann all sin dag. For ingen av hans avkjøme skal få lukka til å sitja i Davids kongsstol og heretter rikja yver Juda.