Isaiah 62
1 For [the] sake of Zion not I will be silent and for [the] sake of Jerusalem not I will remain quiet until it will go forth like brightness righteousness its and salvation its like a torch [which] it burns.
For Sions skuld vil eg ikkje tegja; for Jerusalems skuld vil eg ei vera still, fyrr hennar rettferd kjem fram som solskin og hennar frelsa som brennande kyndel.
2 And they will see nations righteousness your and all kings glory your and it will be called to you a name new which [the] mouth of Yahweh it will designate it.
Og folki skal sjå di rettferd og alle kongar din herlegdom, dei skal kalla deg med eit nytt namn, som Herrens munn skal nemna.
3 And you will be a crown of beauty in [the] hand of Yahweh (and a headdress of *Q(K)*) royalty in [the] palm of God your.
Du skal vera ei herleg krans i handi åt Herren, ei kongekruna i handi åt din Gud.
4 Not it will be said of you again abandoned and of land your not it will be said again desolation that to you it will be called Hephzi-bah and to land your married for he delights Yahweh in you and land your it will be married.
Du skal ikkje heita «den forlatne» lenger, og ditt land ikkje heita «øydeland», men du skal heita «ho eg hev huglagt», og landet ditt «egtevivet»; for Herren hev hugnad i deg, og landet ditt skal verta egtevigt.
5 For he marries a young man a young woman they will marry you sons your and [the] joy of a bridegroom on a bride he will rejoice on you God your.
Som ein ungdom giftar ei gjenta, so skal dine søner deg gifta, og som brudgomen gled seg i bruri, skal din Gud gleda seg i deg.
6 On walls your O Jerusalem I have appointed watchmen all the day and all the night continually not they will be silent O those [who] cause to remember Yahweh [let] not rest [belong] to you.
På murarne dine, Jerusalem, hev eg vaktmenner sett; heile dagen og heile natti skal dei aldri tegja. De som maner på Herren, unn dykk ingi ro!
7 And may not you give rest to him until he will establish and until he will make Jerusalem praise on the earth.
Og gjev ikkje honom ro fyrr han grunnar Jerusalem og let det verta til emne for lovsong på jordi!
8 He swears an oath Yahweh by right [hand] his and by [the] arm of strength his if I will give grain your again food to enemies your and if they will drink sons of foreignness new wine your which you have labored for it.
Herren hev svore ved si høgre hand og ved sin velduge arm: Eg skal ikkje lenger gjeva ditt korn til føda for fiendarn’ dine, og ei skal utlendingar drikka di saft, som du hev havt møda med;
9 For [those who] gather it they will eat it and they will praise Yahweh and [those who] gather it they will drink it in [the] courts of holiness my.
nei, dei som hausta, skal eta og prisa Herren, og dei som sankar druvorne, skal drikka i mine heilage tun.
10 Pass pass in the gates make clear [the] way of the people build up build up the highway clear [it] from stone[s] raise a standard over the peoples.
Drag ut, drag ut gjenom portarne, ryd vegen for folket, brøyt, brøyt brauti, reinsa burt steinen, lyft eit merke upp yver folki!
11 There! Yahweh he has proclaimed to [the] end of the earth say to [the] daughter of Zion there! salvation your [is] about to come there! reward his [is] with him and recompense his [is] before him.
Høyr, Herren let det ljoma til heimsens ende: Seg til Sions dotter: Sjå, di frelsa kjem! Sjå, si løn hev han med seg, og hans vederlag gjeng fyre honom.
12 And people will call them [the] people of holiness [the] redeemed of Yahweh and to you it will be called [one] sought out a city [which] not it has been forsaken.
Og dei skal kallast «det heilage folket», «Herrens løyste»; og du sjølv skal heita «den søkte», «byen som ikkje er aud».
