Exodus 1
1 And these [are] [the] names of [the] sons of Israel who went Egypt towards with Jacob everyone and household his they went.
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben Simeon Levi and Judah.
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar Zebulun and Benjamin.
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali Gad and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And it was every person [who] came out of [the] thigh of Jacob seventy person[s] and Joseph he was in Egypt.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 And he died Joseph and all brothers his and all the generation that.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 And [the] people of Israel they were fruitful and they swarmed and they multiplied and they became mighty with muchness muchness and it was filled the land with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 And he arose a king new over Egypt who not he knew Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 And he said to people his here! [the] people of [the] people of Israel [is] numerous and mighty more than us.
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Give! let us deal wisely to it lest it should increase and it will be that they will happen war and it will be added also it to [those who] hate us and it will fight against us and it will go up from the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 And they appointed over it overseers of slave gangs so as to afflict it with forced labor their and it built cities of storage for Pharaoh Pithom and Rameses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 And just as people afflicted it so it increased and so it spread and people felt dread because of [the] people of Israel.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And they compelled to labor Egypt [the] people of Israel with harshness.
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 And they made bitter lives their with labor hard in mortar and in bricks and in all labor in the field all labor their which they labored by them with harshness.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And he said [the] king of Egypt to the midwives Hebrew who [the] name of the one [was] Shiphrah and [the] name of the second [was] Puah.
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 And he said when assist as midwife you the Hebrew [women] and you will look at the stones if [is] a son he and you will kill him and if [is] a daughter she and she will live.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 And they feared the midwives God and not they did just as he had spoken to them [the] king of Egypt and they let live the [male] children.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 And he summoned [the] king of Egypt the midwives and he said to them why? have you done the thing this and have you let live? the [male] children.
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And they said the midwives to Pharaoh for not [are] like the women Egyptian the Hebrew [women] that [are] vigorous they before she comes to them the midwife and they give birth.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 And he did good God to the midwives and it increased the people and they became mighty exceedingly.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And it was that they feared the midwives God and he appointed for them households.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 And he commanded Pharaoh to all people his saying every son born the River towards you will throw him and every daughter you will let live!
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
