< Ecclesiastes 4 >
1 And I returned I and I saw all the oppression which [were being] done under the sun and there! - [the] tear[s] of the oppressed and not [belonged] to them a comforter and [was] from [the] hand of oppressors their power and there not [belonged] to them a comforter.
Framleides såg eg på alle dei valdsverk som vert gjorde under soli. Det rann frå deim som leid, og ingen trøysta deim; valdsmenner bruka magt mot deim, og ingen trøysta deim.
2 And I congratulated I the dead who already they had died more than the living who they [were] alive still.
Då laut eg segja at dei avlidne, dei som alt hadde fenge døy, dei var sælare enn dei livande som endå er i live.
3 And [is] good more than both of them [one] who still not he has been [one] who not he has seen the activity evil which it is done under the sun.
Men sælare enn båe tvo er den som ikkje hev vorte til endå, og som hev sloppe å sjå det vonde verk som folk gjer under soli.
4 And I considered I all [the] toil and all [the] skill of the work that it [is] envy of everyone from neighbor his also this [is] futility and striving of wind.
Og eg såg at alt stræv og all dugleik i arbeidet ikkje er anna enn ovund som driv den eine fyre den andre. Det og er fåfengd og jag etter vind.
5 The fool [is] folding hands his and [is] eating own flesh his.
Dåren legg henderne i kross og et sitt eige kjøt.
6 [is] good Fullness of hand of quietness more than [the] fullness of two hands toil and striving of wind.
Betre ein neve med ro enn båe henderne fulle av møda og jag etter vind.
7 And I returned I and I saw futility under the sun.
Og endå noko såg eg som er fåfengt under soli:
8 There [was] one [person] and there not [was] a second also a son and a brother not [belonged] to him and there not [was] an end to all toil his also (eye his *Q(K)*) not it was satisfied wealth and for whom? - [am] I a laborer and depriving self my from good also this [is] futility and [is] a task of evil it.
Det hender at ein mann stend åleine og hev ingen annan med seg, korkje son eller bror; og like vel er det ingen ende på alt strævet hans, og augo hans vert ikkje mette av rikdom. Men kven strævar eg for og neittar meg sjølv det som godt er? Det er fåfengt, og ei leid møda er det.
9 [are] good Two [people] more than one that there for them [is] a reward good for toil their.
Tvo er betre farne enn ein, for dei hev god løn for strævet sitt.
10 That except they will fall down the one he will raise companion his and woe! to him the one who will fall down and there not [is] a second [person] to raise him.
Um dei dett, kann den eine reisa upp felagen sin; men usæl er einstødingen som dett og ikkje hev nokon til å reisa seg upp!
11 Also if they will lie down two [people] and it will be warm to them and to one [person] how? will it be warm.
Likeins når tvo ligg i hop, so vert dei varme, men korleis skal ein verta varm åleine?
12 And though someone will overpower him the one [person] the two [people] they will stand before him and the thread threefold not quickly it will be torn apart.
Og um nokon kann vinna yver den som er åleine, so kann tvo standa seg imot honom, og tritvinna tråd slit ein ikkje av so snart.
13 [is] good A youth poor and wise more than a king old and a fool who not he knows to be warned still.
Betre er ein fatig og vis ungdom enn ein gamall og fåvitug konge som ikkje lenger veit å lata seg segja.
14 For from [the] house of the prisoners he came out to become king for also in own kingdom his he had been born a poor [person].
For ein slik ungdom steig or fangehuset upp til kongedøme, endå han var fødd i fatigdom i den andre sitt rike.
15 I saw all the living who are walking about under the sun with the youth second who he will arise in place of him.
Eg såg alle livande som ferdast under soli fylgja med ungdomen, han den andre som skulde koma i staden for hin.
16 There not [is] an end to all the people to all [those] whom he was before them also the subsequent [people] not they will rejoice in him for also this [is] futility and a striving of wind.
Det var ingen ende på alt folket, alle dei som han var førar for. Like vel er dei ikkje glade i honom, dei som sidan kom. Nei, det og er fåfengd og jag etter vind.