Ecclesiastes 3
1 For everything an appointed time and an time for every matter under the heavens.
Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
2 A time to bear a child and a time to die a time to plant and a time to pluck up [what] is planted.
Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
3 A time to kill and a time to heal a time to break down and a time to build.
drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
4 A time to weep and a time to laugh a time to mourn and a time to dance.
gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
5 A time to throw away stones and a time to gather stones a time to embrace and a time to be far from embracing.
kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
6 A time to seek and a time to count as lost a time to keep and a time to throw away.
leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
7 A time to tear and a time to sew a time to be silent and a time to speak.
riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
8 A time to love and a time to hate a time of warfare and a time of peace.
elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
9 What? [is] [the] profit of the worker in [that] which he [is] a laborer.
Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
10 I have seen the task which he has given God to [the] children of humankind to be busy with it.
Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
11 Everything he has made beautiful in time its also perpetuity he has put in heart their because not which not he will find humankind the work which he has done God from beginning and to end.
Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
12 I know that there not [is] good for them that except to rejoice and to do good in life his.
Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
13 And also every person that he will eat and he will drink and he will see good in all toil his [is] a gift of God it.
Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
14 I know that all that he does God it it will be for ever to it not to add and from it not to take away and God he has acted that people will fear from to before him.
Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
15 Whatever that is [has been] already it and [that] which [is] to be already it has been and God he will seek [what] was pursued.
Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
16 And again I have seen under the sun [the] place of justice [was] there wickedness and [the] place of righteousness [was] there wickedness.
Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
17 I said I in heart my the righteous and the wicked he will judge God for a time [is] for every matter and on every deed there.
Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
18 I said I in heart my on cause of [the] children of humankind to test them God and to see that they [are] animal[s] they for themselves.
Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
19 For [the] fate of [the] children of humankind and [the] fate of animal[s] and fate one [belongs] to them like [the] death of this so [the] death of this and breath one [belongs] to all and [the] advantage of humankind [is] more than the animal[s] not for everything [is] futility.
For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
20 Everything [is] going to place one everything it was from the dust and everything [is] returning to the dust.
Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
21 Who? [is] knowing [the] spirit of [the] children of humankind that is going up it upwards and [the] spirit of the animal[s] that is going down it downwards to the earth.
Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
22 And I saw that there not [is] good more than that he will be happy humankind in work his for that [is] portion his for who? will he bring him to look on whatever that will be after him.
So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
