Deuteronomy 4

1 And now O Israel listen to the statutes and to the judgments which I [am] about to teach you to observe so that you may live and you will go and you will take possession of the land which Yahweh [the] God of ancestors your [is] about to give to you.

«So høyr no, Israel, dei loverne og bodi eg lærer dykk, og haldt dykk etter deim, so de kann få liva og koma til å eiga det landet som Herren, fedreguden dykkar, vil gjeva dykk.

2 Not you must add to the word which I [am] about to command you and not you must diminish from it to keep [the] commandments of Yahweh God your which I [am] about to command you.

De skal ingen ting leggja attåt det som eg segjer dykk fyre, og ingen ting taka ifrå, men lyda Herrens bod, som eg no ber fram for dykk.

3 Own eyes your [are] the [ones which] saw [that] which he did Yahweh at Baal Peor for every person who he walked after Baal Peor he destroyed him Yahweh God your from midst your.

De såg sjølve kva Herren gjorde då det hende dette med Ba’al-Peor; alle deim som fylgde Ba’al-Peor, rudde Herren ut or lyden;

4 And you who were clinging on Yahweh God your [are] alive all of you this day.

men de som heldt fast ved Herren, dykkar Gud, de hev alle fenge liva til denne dag.

5 See - I have taught you statutes and judgments just as he commanded me Yahweh God my to do thus in [the] midst of the land where you [are] about to go there towards to take possession of it.

Sjå, no lærar eg dykk lover og bod, soleis som Herren, min Gud, hev sagt til meg, so de skal liva etter deim i det landet de kjem til og fær i eige.

6 And you will take care and you will observe [them] for that [will be] wisdom your and understanding your to [the] eyes of the peoples which they will hear! all the statutes these and they will say certainly [is] a people wise and understanding the nation great this.

So ber deim i hugen, og liv etter deim! Då fær de ord for visdom og klokskap hjå alle folkeslag; når dei høyrer um alle desse bodi, kjem dei til å segja: «For eit vist og vitugt folk det må vera, dette store folket!»

7 For who? [is] a nation great which [belongs] to it a god near to it like Yahweh God our in all calling we to him.

For kvar finst det eit folk, um det er aldri so stort, som hev ein gud so nær seg som Herren, vår Gud, er oss, kvar gong me kallar på honom?

8 And who? [is] a nation great which [belongs] to it statutes and judgments righteous like all the law this which I [am] setting before you this day.

Og kvar finst det eit folk, um det er aldri so stort, som hev so rettvise lover og bod som heile denne lovi eg legg fram for dykk i dag?

9 Only take heed to yourself and guard self your exceedingly lest you should forget the things which they have seen eyes your and lest they should depart from heart your all [the] days of life your and you will make known them to children your and to [the] children of children your.

Men agta deg, so sant du hev livet ditt kjært, at du ikkje gløymer det du såg for augo dine! Lat det aldri ganga deg ut or hugen so lenge du liver, og gjer det kunnigt for borni og barneborni dine!

10 [the] day When you stood before Yahweh God your at Horeb when said Yahweh to me assemble to me the people so I may make hear them words my that they will learn! to fear me all the days which they [will be] alive on the land and children their they will teach!

Kom i hug den dagen då du stod framfor Herren, din Gud, innmed Horeb, og Herren sagde til meg: «Kalla folket i hop! Eg vil lata deim høyra bodi mine, so dei kann læra å ottast meg all den tid dei liver på jordi, og læra borni sine det same.»

11 And you drew near! and you stood! under the mountain and the mountain [was] burning with fire to [the] heart of the heavens darkness cloud and thick darkness.

Då kom dei innåt, og stod nedunder fjellet, og fjellet stod i ljos loge til langt upp i himmelen, men rundt ikring var myrker og sky og skodd.

12 And he spoke Yahweh to you from [the] middle of the fire a sound of words you [were] hearing and a form not you [were] seeing except a voice.

Og Herren tala til dykk midt utor elden; de høyrde ljoden av ordi, men nokon skapnad såg de ikkje; de høyrde berre ljoden.

13 And he declared to you covenant his which he commanded you to observe [the] ten the words and he inscribed them on two tablets of stone.

Då lyste han lovi si for dykk, og sagde de skulde halda henne, dei ti bodordi, og skreiv deim på tvo steintavlor.

14 And me he commanded Yahweh at the time that to teach you statutes and judgments to observe you them in the land where you [are] about to pass over there towards to take possession of it.

Og meg bad Herren same gongen å læra dykk lover og bod som de skal liva etter i det landet de er på vegen til og skal leggja under dykk.

15 And you will take heed exceedingly to selves your for not you saw any form on [the] day [when] he spoke Yahweh to you at Horeb from [the] middle of the fire.

Tak dykk då vel i vare, so sant de hev livet kjært! for de såg ikkje nokon skapnad då Herren tala til dykk på Horeb midt utor elden.

16 Lest you should act corruptly! and you will make for yourselves an image of a form of any figure a likeness of a male or a female.

Gjer ikkje so stor ei synd at de lagar dykk noko gudebilæte, noko kunstverk som likjest mann eller kvende

17 A likeness of any animal which [is] on the earth a likeness of any bird of wing which it flies in the heavens.

eller noko av dyri som leikar på jordi eller nokon av fuglarne som flyg uppi lufti,

18 A likeness of any creeping [thing] on the ground a likeness of any fish which [is] in the waters from under to the earth.

eller noko av kreket som krabbar på marki eller nokon av fiskarne som sym i vatnet utfyre landjordi.

19 And lest you should lift up eyes your the heavens towards and you will see the sun and the moon and the stars all [the] host of the heavens and you will be drawn aside and you will bow down to them and you will serve them which he has assigned Yahweh God your them to all the peoples under all the heavens.

Og når du lyfter augo dine upp imot himmelen, og skodar soli og månen og stjernorne, heile himmelheren, tak deg då i vare at du ikkje let deg dåra, so du bed til deim og dyrkar deim, deim som Herren, din Gud, hev gjeve åt alle folk under heile himmelen!

20 And you he took Yahweh and he brought out you from [the] furnace of iron from Egypt to become for him a people of inheritance as the day this.

Men dykk tok Herren og førde ut or jarnomnen, or Egyptarland, so de skulde vera hans eige folk, soleis som de no er.

21 And Yahweh he was angry with me on words your and he swore to not to pass over I the Jordan and to not to go into the land good which Yahweh God your [is] about to give to you an inheritance.

Og Herren vart harm på meg for dykkar skuld, og svor at eg skulde ikkje sleppa yver Jordan, og ikkje koma inn i det gilde landet som han gjev deg til odel og eiga.

22 For I [am] about to die in the land this not I [am] about to pass over the Jordan and you [are] about to pass over and you will take possession of the land good this.

Eg lyt døy i dette landet, eg slepp ikkje yver Jordan; men de skal koma yver, og få det gilde landet til eigedom.

23 Take heed to yourselves lest you should forget [the] covenant of Yahweh God your which he has made with you and you will make for yourselves an image a form of anything which he commanded you Yahweh God your.

Agta dykk då at de ikkje gløymer pakti Herren hev gjort med dykk, og lagar dykk noko gudebilæte som likjest nokon ting i verdi! for det hev Herren, din Gud, forbode deg.

24 For Yahweh God your [is] a fire consuming he a God jealous.

Herren, din Gud, er ein øydande eld, ein streng Gud.

25 For you will father children and children of children and you will grow old in the land and you will act corruptly and you will make an image of a form of anything and you will do the evil in [the] eyes of Yahweh God your to provoke to anger him.

Når du fær born og barneborn, og vert gamle i landet, og de då er so gudlause at de lagar dykk likjende av eitt eller anna og hev til gudebilæte, og soleis gjer det som Herren mislikar, og argar honom upp,

26 I call as witnesses against you this day the heavens and the earth that certainly you will perish! quickly from on the land where you [are] about to pass over the Jordan there towards to take possession of it not you will prolong! days on it for utterly you will be destroyed!

so tek eg i dag himmel og jord til vitne på at de snart skal verta utrudde or det landet de fær i eige når de kjem yver Jordan; de skal ikkje få liva der lenge, men verta heiltupp utøydde.

27 And he will scatter Yahweh you among the peoples and you will be left men of number among the nations where he will drive away Yahweh you there towards.

Herren skal spreida dykk millom folki; berre nokre få av dykk skal vera att i dei heidningriki han fører dykk til;

28 And you will serve there gods [the] work of [the] hands of a human wood and stone which not they see! and not they hear! and not they eat! and not they smell!

og der lyt de tena gudar som mannehender hev laga, stokk og stein, som korkje kann sjå eller høyra eller eta eller lukta.

29 And you will seek from there Yahweh God your and you will find [him] for you will seek him with all heart your and with all being your.

Då skal du søkja Herren, din Gud, og du skal finna honom, so sant du søkjer honom av heile ditt hjarta og heile din hug.

30 When it is distress to you and they will come upon you all the things these at [the] end of the days and you will return to Yahweh God your and you will listen to voice his.

Når du er i vande, og alt dette kjem yver deg, langt fram i tidi, då skal du venda deg til Herren att, og lyda etter ordi hans.

31 For [is] a God compassionate Yahweh God your not he will abandon you and not he will destroy you and not he will forget [the] covenant of ancestors your which he swore to them.

For Herren, din Gud, er ein mild Gud; han slepper deg ikkje, og let deg ikkje ganga til grunnar; han gløymer ikkje den pakti han gjorde med federne dine, og det han då lova.

32 That ask please to days former which they were before you from the day when he created God - humankind on the earth and to from [the] end of the heavens and to [the] end of the heavens ¿ has it happened like the thing great this or ¿ has it been heard like it.

For spør deg berre fyre um dei framfarne dagar, som var fyre di tid, alt ifrå den dagen då Gud skapte menneskja på jordi, spør frå den eine enden av verdi til hin, um det hev hendt eller vore spurt noko so stort som dette,

33 ¿ Has it heard a people [the] voice of a god speaking from [the] middle of the fire just as you have heard you and has it lived?

um noko folk hev høyrt Guds røyst midt utor elden, soleis som du hev gjort, og endå fenge liva,

34 Or - ¿ has it attempted a god to come to take for itself a nation from [the] midst of a nation by trials by signs and by wonders and by battle and by a hand strong and by an arm outstretched and by terrors great like all that he did for you Yahweh God your in Egypt to eyes your.

eller um nokon gud hev bode til å vilja henta seg eit folk midt ut or eit anna folk, med plågor og teikn og under og ufred, og med fast hand og strak arm og store rædslor, soleis som du såg Herren, din Gud, gjorde med dykk i Egyptarland.

35 You you were shown to know that Yahweh he [is] God there not [is] still more from to alone him.

Men alt dette fekk du sjå, so du skulde vita at Herren er Gud, han og ingen annan.

36 From the heavens he caused to hear you voice his to discipline you and on the earth he showed you fire his great and words his you heard from [the] middle of the fire.

Frå himmelen let han deg høyra røysti si, av di han vilde rettleida deg, og på jordi synte han deg den store elden sin, og midt utor elden høyrde du ordi hans.

37 And because that he loved ancestors your and he chose offspring his after him and he brought out you by own presence his by power his great from Egypt.

Han hadde lagt hug til federne dine, og kåra ut ætti deira; difor henta han deg sjølv ut or Egyptarland med si store magt

38 To dispossess nations great and mighty more than you from before you to bring in you to give to you land their an inheritance as the day this.

og vil for di skuld driva ut folk som er større og sterkare enn du, so han kann føra deg inn i landet deira, og lata deg få det til odel og eige, soleis som du no ser.

39 And you will know this day and you will bring back to heart your that Yahweh he [is] God in the heavens above and on the earth beneath there not [is] still more.

So legg deg då i dag på hjarta og minne at Herren er Gud både uppi himmelen og nedpå jordi; det finst ingen annan Gud;

40 And you will keep statutes his and commandments his which I [am] commanding you this day that it will go well for you and for children your after you and so that you may prolong days on (the land *L(abh)*) which Yahweh God your [is] about to give to you all the days.

og haldt loverne og bodi hans, som eg lærer deg no; då skal det ganga deg vel, og borni dine og, og du skal få liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg til æveleg eiga.»

41 Then he set apart Moses three cities on [the] other side of the Jordan [the] rising of towards [the] sun.

Den gongen skilde Moses ut tri byar austanfor Jordan,

42 To flee there towards a killer who he will kill neighbor his with no knowledge and he not [was] hating him from yesterday [the] third day and he will flee to one of the cities these and he will live.

so ein fredlaus kunde røma dit, når han uviljande hadde drepe nokon, og ikkje bar hat til honom frå fyrr; rømde han til ein av desse byarne, skulde han vera trygg for livet sitt.

43 Bezer in the wilderness in [the] land of the plain for the Reubenite[s] and Ramoth in Gilead for the Gadite[s] and Golan in Bashan for the Manassite[s].

Det var Beser i øydemarki, på høgsletta, for rubenitarne, og Ramot i Gilead for gaditarne, og Golan i Basan for manassitarne.

44 And this [is] the law which he set Moses before [the] people of Israel.

Her er då den lovi som Moses lagde fram for Israels-sønerne;

45 These [are] the testimonies and the statutes and the judgments which he spoke Moses to [the] people of Israel when came out they from Egypt.

dette er dei bodi og fyresegnerne og rettarne han lyste for deim på ferdi frå Egyptarland,

46 On [the] other side of the Jordan in the valley opposite to Beth Peor in [the] land of Sihon [the] king of the Amorite[s] who [was] dwelling in Heshbon whom he struck down Moses and [the] people of Israel when came out they from Egypt.

austanfor Jordan, i dalen midt for Bet-Peor, i det landet som Sihon, amoritarkongen, hadde ått, han som budde i Hesbon, og som Moses og Israels-sønerne vann yver då dei kom frå Egyptarland;

47 And they took possession of land his and [the] land of - Og [the] king of Bashan [the] two [the] kings of the Amorite[s] who [was] on [the] other side of the Jordan [the] rising of [the] sun.

då tok dei både hans land og landet åt Og, kongen i Basan, landet åt båe amoritarkongarne som budde austanfor Jordan,

48 From Aroer which [is] on [the] edge of [the] wadi of Arnon and to [the] mountain of Siyon that [is] Hermon.

frå Aroer, som ligg innmed Arnonåi, til Sionsfjellet, det som dei kallar Hermon,

49 And all the Arabah [the] other side of the Jordan east-wards and to [the] sea of the Arabah under [the] slopes of Pisgah.

og heile Moalandet austanfor Jordan alt til Moavatnet, nedunder Pisgaliderne.