Amos 6
1 Woe to! the [people] at ease in Zion and those [who] trust in [the] mountain of Samaria [the] distinguished [people] of [the] first of the nations and they will come to them [the] house of Israel.
Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
2 Pass over Calneh and see and go from there Hamath-Rabbah and go down Gath of [the] Philistines ¿ [are they] good more than the kingdoms these or? great [is] territory their more than territory your.
Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
3 Those [who] push away a day evil and you have brought near! a seat of violence.
De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
4 Those [who] lie on beds of ivory and [people] sprawled out on couches their and [those who] eat lambs from [the] flock and calves from [the] midst of [the] stall.
På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
5 Those [who] improvise on [the] mouth of the lyre like David they have devised for themselves instruments of song.
Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
6 Those [who] drink in bowls of wine and [the] best of oils they smear and not they were sickened on [the] ruin of (Joseph *L(abh)*)
Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
7 therefore now they will go into exile at [the] head of [those who] go into exile and it will come to an end [the] revelry of sprawled out [people].
Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
8 He has sworn [the] Lord Yahweh by self his [the] utterance of Yahweh God of hosts [am] loathing I [the] pride of Jacob and fortresses his I hate and I will deliver up [the] city and what fills it.
Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
9 And it will be if they will remain ten men in a house one and they will die.
Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
10 And he will lift up him loved one his and [the one who] burns him to bring out bones from the house and he will say to [the one] who [is] in [the] innermost parts of the house ¿ still [is anyone] with you and he will say no and he will say hush! for not to bring to remembrance [the] name of Yahweh.
Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
11 For here! Yahweh [is] commanding and someone will strike the house great fragments and the house small rubble.
For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
12 ¿ Do they run! on the crag[s] horses or? does anyone plow with oxen for you have turned into poison justice and [the] fruit of righteousness into wormwood.
Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
13 The joyful [people] to Lo Debar who say ¿ not by own strength our have we taken for ourselves Karnaim.
I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
14 For here I [am] about to raise up on you O house of Israel [the] utterance of Yahweh [the] God of hosts a nation and they will oppress you from Lebo Hamath to [the] wadi of Arabah.
For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
