Acts 23

1 Having looked intently then Paul at the Council he said; Men brothers, I myself in all conscience good have lived as a citizen to God unto this day.

Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.

2 Then the high priest Ananias commanded to those standing by him to strike of him the mouth.

Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.

3 Then Paul to him said; To strike you is about God, wall whitewashed! And you yourself do you sit judging me according to the law, and violating law you command me to be struck?

Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?

4 Those who now standing by said; The high priest of God do you insult?

De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?

5 Was saying then Paul; Not I had known, brothers, that he is high priest; it has been written for (that *no*) [The] ruler of the people of you not you will speak evil [of].’

Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.

6 Having known then Paul that the one part consists of Sadducees but the other of Pharisees (he was crying out *N(k)O*) in the Council; Men brothers, I myself a Pharisee am, [the] son (of Pharisees; *N(K)O*) concerning [the] hope and resurrection of [the] dead I myself am judged.

Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.

7 This then of him (saying *N(k)(o)*) arose a dissension between the Pharisees and (of the *k*) Sadducees, and was divided the crowd.

Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.

8 Sadducees indeed for say not there to be resurrection (neither [to be] *N(k)O*) angel nor [to be] spirit; Pharisees however confess both.

For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.

9 Arose then a clamor great; and having risen up (some *NO*) (of the scribes *N(k)O*) of the party of the Pharisees they were contending saying; No [thing] evil we find in man this; What if now a spirit has spoken to him or an angel (Surely we shall be fighting God? *K*)

Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?

10 great then (is becoming *N(k)O*) dissension, (having feared *N(k)O*) the commander lest may be torn to pieces Paul by them he commanded the troop (having gone down *NK(o)*) (and *k*) to take by force him from midst of them, to bring [him] then into the barracks.

Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.

11 But on the following night having stood by him the Lord said; Take courage (Paul; *k*) as for you have fully testified about Me at Jerusalem, thus you it behooves also in Rome to testify.

Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.

12 When it was becoming then day having made a conspiracy (the Jews *N(k)O*) put under an oath themselves declaring neither to eat nor to drink until that they may kill Paul.

Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.

13 There were now more than forty this plot (having made; *N(k)O*)

Det var mere enn firti som således sammensvor sig,

14 who having come to the chief priests and to the elders said; With an oath we have bound ourselves nothing to eat until that we may kill Paul.

og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;

15 Now therefore you yourselves do make a report to the commander along with the Council, so that (tomorrow *K*) he may bring down him (to *N(k)O*) you as being about to examine more earnestly the [things] about him; we ourselves then before drawing near of him ready we are to execute him.

nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.

16 Having heard however the son of the sister of Paul (of the ambush, *N(k)O*) having come near and having entered into the barracks he reported [it] to Paul.

Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.

17 Having called to [him] then Paul one of the centurions he was saying; young man this (do take *NK(o)*) to the commander; he has for to report something to him.

Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.

18 The [one] indeed therefore having taken him he brought [him] to the commander and he says; The prisoner Paul having called to me he asked [me] this (young man *N(k)O*) to lead to you having something to say to you.

Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.

19 Having taken hold then of the hand of him the commander and having withdrawn in private he was inquiring: What is it that you have to report to me?

Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?

20 He said then that The Jews have agreed to ask you that tomorrow Paul you may bring down into the Council as (it being about *N(K)(O)*) something more earnestly to inquire about him.

Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;

21 You yourself therefore not may be persuaded by them, Lie in wait indeed for him of them men more than forty, who was put under an oath themselves neither to eat nor to drink until that they may execute him and now they are ready awaiting the from you promise.

du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.

22 Indeed therefore [the] commander dismissed the (young man *N(k)O*) having instructed [him] No one to tell that these things you reported to me.

Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.

23 And having called to [him] two certain of the centurions he said; do prepare soldiers two hundred so that they may go as far as Caesarea and horsemen seventy and spearmen two hundred for [the] third hour of the night,

Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!

24 Mounts then providing so that having set upon [them] Paul they may bring [him] safely to Felix the governor;

Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.

25 having written a letter (having *N(k)O*) form this:

Og han skrev et brev med dette innhold:

26 Claudius Lysias To the most excellent governor Felix Greeting.

Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.

27 man this having been seized by the Jews and being about to be executed by them, having come up with the troop I rescued (him *k*) having learned that a Roman he is;

Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;

28 Resolving (then to know *N(k)O*) the charge on account of which they were accusing him I brought down (him *k*) to the council of them;

og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.

29 whom I found being accused concerning questions of the law of them, not however [of anything] worthy of death or of chains having accusation.

Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.

30 When was being disclosed then to me a plot that against the man (to be about to *k*) going to happen (by the Jews *K*) (at once *NK(O)*) I sent [him] to you having instructed also to the accusers to speak the [things] against him before you. (Farewell! *KO*)

Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.

31 Indeed therefore [the] soldiers according to that ordered them having taken Paul brought [him] through (*k*) night to Antipatris.

Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,

32 On the now next day having allowed the horsemen (to go *N(k)O*) with him they returned to the barracks;

og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.

33 who having entered into Caesarea and having delivered the letter to the governor presented also Paul to him.

De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.

34 Having read [it] then (governor *k*) and having asked from what province he is and having learned that from Cilicia [he is],

Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:

35 I will hear fully you, he was saying, when also the accusers of you may have arrived. (having commanded *N(k)O*) (then *k*) in the Praetorium of Herod to be guarded him.

Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.