Song of Solomon 3
1 [SHE] Upon my couch, in the night-time, sought I the beloved of my soul, —I sought him, but found him not.
«Eg leita på kvila um natt etter honom som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.
2 Come! I must arise, and go about in the city, In the paths and in the broadways, I must seek the beloved of my soul, —I sought him, but found him not.
Eg vil upp og sviva gjenom by, fara i gator, yver torg, og søkja han som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.
3 The watchmen that go round in the city, found me, The beloved of my soul, have ye seen?
Eg vaktar møtte, som i byen sveiv. «Hev de set han som leikar i min hug?»
4 Scarcely had I passed from them, when I found the beloved of my soul, —I caught him, and would not let him go, until that I had brought him into the house of my mother, and into the chamber of her that conceived me.
Snaudt hadd’ eg kome framum deim, då eg fann han som leikar i min hug. Eg heldt han og eg slepte han’kje laus, fyrr eg fekk han i huset hennar mor, inn i kleven hennar som meg åtte.
5 [HE] I adjure you ye, daughters of Jerusalem, by the gazelles, or by the hinds of the field, —That ye wake not, nor arouse, the dear love until she please.
Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, ved gasellor og hindar i skog, at ikkje de vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil.»
6 [THEY] Who is this, coming up out of the wilderness, like pillars of smoke, —with perfume of myrrh, and frankincense, besides all the aromatic powder of the merchant?
«Kven er ho, som frå heidi stig upp, lik kvervlande røyk, umfløymd av angande myrra, av røykje og dåm-urter alle?
7 Lo! his couch,’tis Solomon’s own, Threescore heroes, around it, —of the heroes of Israel:
Sjå Salomos båra det er med seksti kjempor ikring, dei av Israels herkjempor er.
8 All of them, grasping the sword, trained for war, —every man, with his sword upon his thigh, because of dread, in the night-time.
Dei alle er væpna med sverd og er røynde i strid. Kvar ein ber sverdet ved lend imot rædslor um natt.
9 A palanquin, King Solomon made himself, of the trees of Lebanon:
Kong Salomo berestol fekk seg av Libanons tre.
10 The supports thereof, made he of silver, the couch thereof, of gold, the seat thereof, of purple, —the midst thereof, hath an inlay of love from the daughters of Jerusalem.
Han av sylv heve stolparne gjort og karmen av gull, der er purpurlagd sess. Inni prydd - ei kjærleiksgåva frå Jerusalems døtter.
11 Go forth and gaze, ye daughters of Zion, upon King Solomon, —wearing the crown, wherewith his mother, crowned him, in the day of his marriage, and in the day of his heart gladness.
Gakk ut og sjå, de Sions døtter, på kong Salomo, med kruna han fekk av si mor på sin brudlaupsdag, på sin hjarte-fagnads dag.»
