Romans 7
1 Or are ye ignorant, brethren, —for unto them that understand the law am I speaking, that, the law, hath lordship over a men as long as he liveth?
Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
2 For, the married woman, unto her living husband is bound by law; but, if her husband have died, she hath received a full release from the law of her husband.
La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet.
3 Hence then, her husband being alive, an adulteress, shall she be called—if she become another man’s, but, if the husband have died, she is free from the law; so that she is not an adulteress, though she become another man’s.
Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
4 So, then, my brethren, ye also, were made dead unto the law through the body of the Christ, to the end ye might become another’s—his who from among the dead was raised, in order that we might bring forth fruit unto God.
På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt.
5 For, when we were in the flesh, the susceptibilities of sins which were through the law, used to be energized in our members unto the bringing forth of fruit unto death;
Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden.
6 But, now, we have received full release from the law, by dying [in that] wherein we used to be held fast, so that we should be doing service—in newness of spirit and not in obsoleteness of letter.
Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
7 What, then, shall we say? Is the law sin? Far be it! On the contrary, I had not discovered, sin, save through law, for even, of coveting, I had not been aware if, the law, had not kept on saying—Thou shall not covet;
Hva betyr dette? Er Moseloven ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt:”Du skal ikke begjære.”
8 Howbeit sin taking, occasion—through the commandment, wrought out in me all manner of coveting; for, apart from law, sin is dead; —
Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
9 And, I, was alive, apart from law, at one time, but, the commandment coming, sin sprang up to life,
Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg.
10 Whereas, I, died, —and the commandment which was unto life was found by me to be, itself, unto death;
Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død.
11 For, sin, —taking occasion—through the commandment, completely deceived me and, through it, slew me:
Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden.
12 So that, the law, indeed, is holy, and the commandment, holy, and righteous and good.
Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
13 Did, then, that which is good, unto me become death? Far be it! But [it was] sin, that it might appear sin, through that which was good unto me working out death, in order that, exceeding sinful, might sin become through the commandment.
Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
14 For we know that, the law, is spiritual, —I, however, am a creature of flesh, sold under sin;
Vi vet altså at Moseloven kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
15 For, that which I am working out, I do not approve, —for not, what I wish, the same I practise, but, what I hate, the same I do:
Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen.
16 Now, if what I wish not the same I do, I consent unto the law that [it is] right.
Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt.
17 Now, however, no longer am, I, working it out, but the, sin, that dwelleth in me:
Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
18 I know, in fact, that there dwelleth not in me, that is, in my flesh, anything good; for, the wishing, lieth near me, but, the working out of what is right, not!
Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke.
19 For not, the good that I wish, I do, but, the evil that I do not wish, the same I practise.
Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel.
20 Now, if what I wish not, the same, I do, no longer am, I, working it out, but the, sin, that dwelleth in me.
Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
21 Hence, I find the law, to me who wish to be doing the right, that, unto me, the wrong lieth near:
Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett.
22 I have, in fact, a sympathetic pleasure in the law of God; according to the inner man.
Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov.
23 But I behold a diverse law in my members, warring against the law of my mind and taking me captive in the law of sin which existeth in my members: —
Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange.
24 Wretched, man am, I! Who shall rescue me out of this body doomed to death?
Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden?
25 [But] thanks be unto God!—Through Jesus Christ our Lord. Hence, then, —I myself, with the mind, indeed, am in servitude unto a law of God; but; with the flesh; unto a law of sin.
Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
