Romans 4
1 What then shall we say—as touching Abraham our forefather?
Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
2 For, if Abraham by works was declared righteous, he hath whereof to boast; —nevertheless, not towards God, —
For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
3 For what doth the Scripture say? And Abraham believed in God, and it was reckoned unto him as righteousness.
for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
4 Now, unto him that worketh, the reward is not reckoned by way of favour but by way of obligation,
men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
5 Whereas, unto him that worketh not but believeth on him that declareth righteous the ungodly, his faith is reckoned as righteousness.
den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
6 Just as David also affirmeth the happiness of the man unto whom God reckoneth righteousness apart from works: —
Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7 Happy, they whose lawlessnesses have been forgiven and whose sins have been covered,
Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
8 Happy, the man whose sin the Lord will in nowise reckon.
salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9 This happiness, then, [is it] for the circumcision, or for the uncircumcision? for we say—His faith was reckoned unto Abraham as righteousness:
Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
10 How, then, was it reckoned? When he was in circumcision or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision;
hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
11 And, a sign, he received [namely] of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had while yet uncircumcised; to the end he might be father of all that believe during uncircumcision, to the end [the same] righteousness might be reckoned unto them, —
og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
12 And father of circumcision—unto them who are not of circumcision only, but who also walk in the steps of the faith, while yet uncircumcised, of our father Abraham.
og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13 For, not through means of law, doth the promise belong unto Abraham or unto his seed, —that he should be heir of the world; but, through a righteousness by faith.
For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
14 For, if they who are of law are heirs, made void is faith and of no effect is the promise.
For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
15 For, the law, worketh out anger, but, where there is no law, neither is there transgression.
for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 For this cause, it is by faith, in order that it may be by way of favour, so that the promise is firm unto all the seed, —not unto that by the law only, but unto that also [which is such] by the faith of Abraham; who is father of us all, —
Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
17 Even as it is written—Father of many nations, have I appointed thee: before him whom he believed—God, who causeth the dead to live, and calleth the things that are not as things that are: —
- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
18 Who, past hope, upon hope believed, so that he became father of many nations, —according to what had been said—So shall be thy seed; —
Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
19 And, without becoming weak in his faith, he attentively considered his own body, already deadened—he being a hundred years old, the deadening also of Sarah’s womb;
og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
20 In respect, however, of the promise of God, he was not led to hesitate by unbelief, but received power by his faith, giving glory unto God,
på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
21 And being fully persuaded (that), —what he hath promised, able is he also to perform:
og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22 Wherefore [also], it was reckoned unto him as righteousness.
Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
23 Now it was not written for his sake alone that it was reckoned unto him,
Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
24 But for our sakes also—unto whom it is to be reckoned, —even unto them that believe upon him who raised Jesus our Lord from among the dead:
men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
25 Who was delivered up on account of our offences and was raised on account of the declaring us righteous.
han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
