Psalms 95

1 Come, let us make a joyful noise to Yahweh, Let us shout in triumph, to the rock of our salvation!

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 O let us come before his face with thanksgiving, With the sounds of strings, let us shout aloud to him.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For, a great GOD, is Yahweh, And a great king, above all gods.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 In whose hand, are the hidden recesses of the earth, And, the peaks of the mountains, are his;

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 Whose, is the sea, for, he, made it, And, the dry land, his hands, did form.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Enter! let us bow down, and bend low, Let us kneel, before Yahweh our maker;

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 For, he, is our God, And, we, are the people of his pasture, and the flock of his hand? To-day, if, to his voice, ye will hearken,

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 Do not harden your heart as at Meribah, As on the day of Massah, in the desert;

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 When your fathers, tested me, They proved me, yea they also saw what I could do.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Forty years, loathed I that generation, So I said—A people going astray in heart, they are, Even they, have not known my ways!

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 And I sware in mine anger, —Verily they shall not enter into my rest.

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»