< Psalms 95 >
1 Come, let us make a joyful noise to Yahweh, Let us shout in triumph, to the rock of our salvation!
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 O let us come before his face with thanksgiving, With the sounds of strings, let us shout aloud to him.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 For, a great GOD, is Yahweh, And a great king, above all gods.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 In whose hand, are the hidden recesses of the earth, And, the peaks of the mountains, are his;
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Whose, is the sea, for, he, made it, And, the dry land, his hands, did form.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Enter! let us bow down, and bend low, Let us kneel, before Yahweh our maker;
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 For, he, is our God, And, we, are the people of his pasture, and the flock of his hand? To-day, if, to his voice, ye will hearken,
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 Do not harden your heart as at Meribah, As on the day of Massah, in the desert;
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 When your fathers, tested me, They proved me, yea they also saw what I could do.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Forty years, loathed I that generation, So I said—A people going astray in heart, they are, Even they, have not known my ways!
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 And I sware in mine anger, —Verily they shall not enter into my rest.
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.