Psalms 90
1 A Prayer by Moses, the Man of God. Lord! a dwelling-place, hast, thou, become to us, From generation to generation:
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before, the mountains, were born, Or thou hadst brought forth the earth and the world, Even, from age to age, thou, [wast] GOD.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 Thou causest man to return unto dust, And hast said—Return, ye sons of Adam!
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For, a thousand years, in thine eyes, [are], As yesterday, in that it passed away, Or [as] a watch in the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 Thou hast snatched them away, A sleep, do they become, In the morning, [they are] like grass that shooteth up,
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning, it sprouteth and shooteth up, By the evening, it is cut down and withered.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we are consumed in thine anger, And, in thy wrath, are we dismayed;
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Thou hast set, Our iniquities before thee, Our secret near the luminary of thy face.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For, all our days, decline in thy wrath, —We end our years like a sigh.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The days of our years, have, in them, three score years and ten, And, if, by reason of strength, they have fourscore years, Yet, their boast, is labour and sorrow, For it hath passed quickly, and we have flown away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knoweth the strength of thine anger? Even, according to the fear of thee, is thy wrath!
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 How to number our days, so grant us to know, That we may win us a heart that hath wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, Yahweh, oh how long? And have compassion upon thy servants;
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Satisfy us, in the morning, with thy lovingkindness, That we may shout aloud and be glad, Throughout all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Make us glad, according to, The days thou hast humbled us, The years we have seen misfortune:
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Let thy work, appear unto thy servants, And, thy majesty, upon their children;
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the delightfulness of Adonay our God be upon us, —And, the work of our hands, establish thou upon us, Yea, the work of our hands, establish thou it.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
