Psalms 88
1 A Song, a Melody. For the Sons of Korah. To the Chief Musician. On "Mahalath." For alternate Song. An Instructive Psalm. By Heman the Ezrahite. O Yahweh, God of my salvation, By day, have I made outcry, In the night, [also] before thee.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer, come into thy presence, Bow down thine ear to my loud cry.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted with them who descend into the pit, I have become as a man that is without help;
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Among the dead, is my couch, —Like the slain that lie in the grave, Where thou rememberest them no more, Yea, they, from thy hand, are cut off;
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Thou hast laid me, In the lowest pit, In dark places, In the deeps:
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Upon me, hath rested thine indignation, And, with all thy breakers, hast thou caused affliction. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Thou hast far removed mine acquaintances from me, —Thou hast made me an abomination unto them, Shut up, and I cannot go forth!
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mine eye, hath dimmed through affliction; I have called upon thee, O Yahweh, all day long, I have spread out, unto thee, my hands.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 For the dead, wilt thou perform a wonder? Or shall, the shades, arising, give thee thanks? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall Thy lovingkindness be recounted in the grave? Thy faithfulness, in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall any wonder of thine, be known in the dark? Or, thy righteousness, in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But, I, unto thee, O Yahweh, have cried for help, And, in the morning, my prayer will confront thee!
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Wherefore, O Yahweh, shouldst thou reject my soul? shouldst thou hide thy face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 Afflicted have I been, and dying, from youth, I have borne the terror of thee—I shall be distracted!
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Over me, have passed thy bursts of burning anger, The alarms of thee have put an end to me;
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They have surrounded me like waters, all the day, They have come circling against me together:
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Thou hast far removed from me, lover and friend, Mine acquaintances, are in darkness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
