Psalms 80
1 To the Chief Musician. For "the Lilies of Testimony." Asaph’s. A Melody. O Shepherd of Israel, give ear, Thou who leddest forth Joseph like a rock, Thou who art throned on the cherubim, appear!
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy strength, And come! to our salvation.
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 O God, bring us back, And light up thy face, That we may be saved.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 O Yahweh, God of hosts! How long hast thou been wroth with the prayer of thy people?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 Thou hast fed them with the food of tears, And hast caused them to drink the water of weeping in threefold abundance.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Thou dost make us an object of contention to our neighbours, And, our foes, find mockery for themselves.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 O God of hosts, bring us back, And light up thy face, That we may be saved.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 A vine out of Egypt, thou didst remove, Thou didst cast out nations, and plant it;
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Thou didst make a clear space before it, So it rooted well its roots, and filled up the land;
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 Covered were the mountains with its shade, And, with its boughs, the mighty cedars.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 It thrust forth its branches as far as the sea, —And, unto the River, its shoots.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Wherefore hast thou broken down its fences, So that all who pass along the way, pluck its fruit?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 The boar out of the forest, browseth upon it, And, the wild beast of the field, pastureth thereon.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 O God of hosts, return, we pray thee, —Look down out of the heavens, and see, And inspect this vine:
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 Yea the stock which thy right hand planted, Even upon the son thou didst secure for thyself.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 To be burned with fire, it is cut down, —At the rebuke of thy countenance, they will perish.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Let thy hand be, Upon the Man of thy right hand, Upon the Son of Man thou didst secure for thyself;
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 So will we not draw back from thee, Thou wilt bring us to life, And, on thy Name, will we call.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 O Yahweh, God of hosts! bring us back, Light up thy face, That we may be saved.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
