Psalms 66

1 To the Chief Musician. A Melodious Song. Make a joyful noise unto God, all the earth;

Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!

2 Praise ye in song the glory of his Name, Celebrate the glory of his praise:

Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!

3 Say unto God—How fearful in thy doings, Through the abounding of thy power, shall thy foes come cringing unto thee;

Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.

4 All the earth, shall bow themselves down to thee, And sing praises unto thee, Shall praise in song thy Name. (Selah)

All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)

5 Come and see the doings of God, —Fearful in deed toward the sons of men:

Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.

6 He turned the sea into dry land, Through the stream, crossed they over on foot, There did we rejoice in him:

Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.

7 Who ruleth, in his might, unto times age abiding, His eyes, over the nations, keep watch, The rebellious, let them not exalt themselves. (Selah)

Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)

8 Bless our God, O ye peoples, And cause to be heard, the sound of his praise; —

De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!

9 Who hath set our soul among the living, And hath not suffered, our foot, to slip.

han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.

10 For thou didst prove us, O God, Thou didst refine us, according to the refining of silver:

For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.

11 Thou didst bring us into the hunter’s net, Thou didst lay a load upon our loins;

Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.

12 Thou didst let men ride at our head; We went into fire and into water, But thou didst bring us forth into freedom.

Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.

13 I will enter thy house with ascending-sacrifices, I will pay unto thee my vows,

Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,

14 Which my lips uttered, And my mouth spake, in my distress.

det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.

15 Ascending-sacrifices of fatlings, will I cause to ascend unto thee, With the perfume of rams, I will offer bulls, with he-goats. (Selah)

Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)

16 Come! hearken—that I may recount, all ye reverers of God, What he hath done for my soul: —

Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.

17 Unto him—with my mouth, did I cry, And high praise was under my tongue.

Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.

18 If, iniquity, I had cared for in my heart, My Lord, had not heard me!

Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.

19 But in truth, God hath heard, He hath attended to the voice of my prayer.

Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.

20 Blessed be God, Who hath not turned away my prayer, Nor his own lovingkindness from me.

Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!