< Psalms 66 >
1 To the Chief Musician. A Melodious Song. Make a joyful noise unto God, all the earth;
Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
2 Praise ye in song the glory of his Name, Celebrate the glory of his praise:
Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
3 Say unto God—How fearful in thy doings, Through the abounding of thy power, shall thy foes come cringing unto thee;
Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
4 All the earth, shall bow themselves down to thee, And sing praises unto thee, Shall praise in song thy Name. (Selah)
All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
5 Come and see the doings of God, —Fearful in deed toward the sons of men:
Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
6 He turned the sea into dry land, Through the stream, crossed they over on foot, There did we rejoice in him:
Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
7 Who ruleth, in his might, unto times age abiding, His eyes, over the nations, keep watch, The rebellious, let them not exalt themselves. (Selah)
Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
8 Bless our God, O ye peoples, And cause to be heard, the sound of his praise; —
I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
9 Who hath set our soul among the living, And hath not suffered, our foot, to slip.
han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
10 For thou didst prove us, O God, Thou didst refine us, according to the refining of silver:
For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
11 Thou didst bring us into the hunter’s net, Thou didst lay a load upon our loins;
Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
12 Thou didst let men ride at our head; We went into fire and into water, But thou didst bring us forth into freedom.
Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
13 I will enter thy house with ascending-sacrifices, I will pay unto thee my vows,
Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
14 Which my lips uttered, And my mouth spake, in my distress.
det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
15 Ascending-sacrifices of fatlings, will I cause to ascend unto thee, With the perfume of rams, I will offer bulls, with he-goats. (Selah)
Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
16 Come! hearken—that I may recount, all ye reverers of God, What he hath done for my soul: —
Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
17 Unto him—with my mouth, did I cry, And high praise was under my tongue.
Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
18 If, iniquity, I had cared for in my heart, My Lord, had not heard me!
Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
19 But in truth, God hath heard, He hath attended to the voice of my prayer.
Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
20 Blessed be God, Who hath not turned away my prayer, Nor his own lovingkindness from me.
Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!