< Psalms 62 >

1 To the Chief Musician. On Jeduthun—A Melody of David. Surely, towards God, silence [becometh] my soul, From him, is my salvation:
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.
2 Surely, he, is my rock and my salvation, My high tower—I shall not be greatly shaken!
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.
3 How long will ye shout at a man? Ye shall be crushed all of you, —Like a wall that bulgeth, —a fence pushed in!
Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?
4 Surely, from his elevation, they have taken counsel to thrust him down, They accept falsehood, —With his mouth, they each of them bless, But, inwardly, they revile. (Selah)
Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)
5 Surely, towards God, be thou silent, my soul, For, from him, is mine expectation:
Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.
6 Surely, he, is my rock, and my salvation, My high tower—I shall not be shaken!
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.
7 Upon God, [depend] my salvation and mine honour, My rock of strength, my refuge, are in God.
Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.
8 Trust ye in him all ye assembly of the people, Pour out, before him, your heart, God, is a refuge for us. (Selah)
Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)
9 Surely, vanity, are men of low degree, Deception, men of high degree, —In the balances, they go up, They, are [made] of vanity, altogether.
Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.
10 Do not trust in extortion, Nor, with robbery, become vain, As for wealth, when it beareth fruit, Do not set [thereon your] heart.
Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!
11 One thing, hath God spoken, Two things, [there are] which I have heard, That, power, belongeth unto God;
Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.
12 And, thine, O My Lord, is lovingkindness, —For, thou, wilt pay back unto every man—according to his deed.
Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.

< Psalms 62 >