Psalms 61

1 To the Chief Musician. Upon a Stringed Instrument. David’s. Hear, O God, my loud cry, Attend unto my prayer:

Til songmeisteren, på strengleik; av David. Gud, høyr mitt klagerop, merka mi bøn!

2 From the end of the earth, unto thee do I cry, When my heart fainteth away, Unto a rock that is higher than I, wilt thou lead me.

Frå enden av jordi ropar eg til deg, medan hjarta vanmegtast; på eit fjell som er for høgt for meg, må du føra meg upp.

3 For thou hast been, A Refuge to me, A Tower of Strength, from the face of the foe.

For du hev vore mi livd, eit sterkt tårn mot fienden.

4 I would be a guest in thy tent to the ages, I would seek refuge in the concealment of thy wings. (Selah)

Eg vil æveleg bu i ditt tjeld, finna livd i skuggen av dine vengjer. (Sela)

5 For, thou, O God, hast hearkened to my vows, Thou hast granted a possession, unto them who revere thy Name.

For du, Gud, hev høyrt på mine lovnader, deim som ottast ditt namn, hev du gjeve deira arv.

6 Days—unto the days of the king, wilt thou add. His years, as of generation after generation:

Du vil leggja dagar til kongens dagar, hans år skal vera som ætt etter ætt.

7 Let him retain his seat age-abidingly before God, Appoint that, lovingkindness and faithfulness, my watch over him!

Han skal sitja æveleg for Guds åsyn; set miskunn og truskap til å vara honom!

8 So, will I sing thy Name unto futurity, Paying my vows, day by day.

So vil eg æveleg lovsyngja ditt namn, at eg kann løysa mine lovnader dag etter dag.