Psalms 60
1 To the Chief Musician. Upon "The Lily of Testimony." A precious Psalm of David, to instruct. When he waged war with Aram-neharaim, and with Aram-zobah, —and then Joab returned and smote of Edom in the Valley of Salt, twelve thousand. O God, thou hast rejected us—hast scattered us, Thou hast been angry, Wilt thou restore us?
Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
2 Thou hast shaken the land—hast rent it, Heal thou the fractures thereof—for it hath tottered:
Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
3 Thou hast suffered thy people to see hardship, Thou hast let them drink the wine of confusion.
Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
4 Thou hadst given—to them that revere thee—a banner, to float aloft, Because of [thy] faithfulness. (Selah)
Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
5 That thy beloved ones may be delivered, Save thou with thine own right hand—and answer us.
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
6 God, hath spoken in his holiness—I will exult! I will apportion Shechem, And, the Vale of Succoth, will I measure out;
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
7 Mine, is Gilead—and mine, Manasseh, But, Ephraim, is the defence, of my head, Judah, is my commander’s staff;
Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
8 Moab, is my wash-bowl, Upon Edom, will I throw my shoe, Over Philistia! raise shout of triumph.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
9 Who will conduct me to a fortified city? Who will lead me as far as Edom!
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
10 Is it not, thou, O God?—thou hast rejected us! And wilt thou not go forth, O God, with our hosts?
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
11 Grant us help out of distress, For, vain, is the deliverance of man:
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
12 In God, we shall do valiantly, He himself, therefore, will tread down our adversaries.
Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
