Psalms 59
1 To the Chief Musician. "Do not Destroy." A precious Psalm of David. When Saul sent, and they watched the house, to kill him. Rescue me from my foes, O my God, From them who lift themselves up against me, wilt thou set me on high:
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
2 Rescue me, from the workers of iniquity, And, from the men of bloodshed, save me.
Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
3 For lo! they have lain in wait for my life, Mighty ones stir up strife against me, Without transgression of mine, and without sin of mine, O Yahweh;
For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
4 For no iniquity, do they run that they may take their stand, Rouse thyself to meet me, and see.
Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
5 Thou, therefore, O Yahweh, God of hosts, God of Israel, Awake, to visit all the nations, Do not show favour to any iniquitous traitors. (Selah)
Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
6 They return at evening, They grow like a dog, And go round the city.
Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
7 Lo! they belch forth with their mouth, Swords, are in their lips, For [say they], Who doth hear?
Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
8 Thou, therefore, O Yahweh, wilt laugh at them, Thou wilt mock at all nations.
Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
9 O my Strength, unto thee, will I make melody, For, God, is my high tower.
Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
10 My God of lovingkindness, will come to meet me, God, will let me look on mine adversaries.
Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
11 Do not slay them, lest my people forget, Cause them to wander by thy strength, and prostrate them, [Thou] our shield, O Lord!
Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
12 The sin of their mouth, The word of their lips, Let them then be captured in their pride, Both for the oath and for the deception they record.
Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
13 Bring to a full end in wrath, Bring to a full end, that they be no more, —That men may know that, God, is ruling in Jacob, Unto the ends of the earth. (Selah)
Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
14 Let them return, then, at evening, Let them growl like a dog, And go round the city.
Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
15 They, may prowl about for food, —And, if they are not satisfied, then let them whine!
Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
16 But, I, will sing thy power, And will shout aloud, in the morning, thy lovingkindness, —For thou has become a refuge for me, And a place to flee to in the day of my distress.
Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
17 O my Strength, unto thee, will I make melody, For, God, is my high tower, my God of lovingkindness.
Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
