Psalms 55
1 To the Chief Musician: with stringed Instruments. A Psalm of Instruction, of David. Give ear, O God, to my prayer, And do not hide thyself from my supplication:
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Attend unto me, and answer me, I may ramble in my complaining, And be driven to and fro—
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 Because of the noise of the enemy, By reason of the oppression of the lawless one, For they would let trouble drop upon me, And, in anger, would they entrap me.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart, would writhe within me, And, the terrors of Death, have fallen upon me:
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fear and trembling, would enter me, And there would have overwhelmed me—a horror!
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 Then I said—Oh that there were given me a pinion, like a dove, I would fly away and be at rest:
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Lo! I would take a distant flight, I would tarry in the wilderness. (Selah)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I would hasten mine escape, From rushing wind, from storm.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Confuse, O My Lord, divide their speech, For I have seen violence and contention in the city;
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Day and night, they go round her, upon her walls, And, trouble and misery, are in her midst;
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Engulfing ruin, is in her midst, And there depart not from her broadway, oppression and deceit.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For it is, not an enemy, that reproacheth me, Or I could bear it, —Not one that hath hated me, who, against me, hath magnified himself, Or I might hide myself from him;
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 But it is, thou, a man esteemed as mine equal, mine associate, and mine acquaintance;
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 So that together have we been wont to find sweetness in counsel, In the house of God, used we to walk in the throng.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Desolations on them! Let them go down into hades alive, For, wicked doings, are at home within them. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 I, unto God, will cry, —And, Yahweh, will save me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 At evening and morning and high noon, have I been wont to lament and complain, And he hath heard my voice!
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He hath completely redeemed my soul, out of the attack upon me, For, in multitudes, were they [in conflict] with me.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 GOD will hear, Yea He will humble them who aforetime sat [enthroned]. (Selah) With whom are no changings, Neither have they revered God.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He hath thrust forth his hands, against them he was wont to salute, he hath violated his covenant;
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 Smoother than curds, were [the words of] his mouth, But, war, was [in] his heart, —Softer his words than oil, Yet, they, were drawn swords!
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast upon Yahweh thy lot, and, he, will sustain thee: He will not suffer, to times age-abiding, the righteous one to be shaken.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 But, thou, O God, wilt bring them down to the pit of destruction, Men of bloodshed and deceit, shall not live out half their days; But, I, will trust in thee.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
