Psalms 51
1 To the Chief Musician. A Melody of David. When Nathan the Prophet had come to him, after he had gone in unto Bath-sheba. Be favorable unto me, O God, according to thy lovingkindness, And, in the multitude of thy compassions, blot out my transgressions;
Til sangmesteren; en salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
2 Thoroughly wash me from mine iniquity, And, from my sin, make me pure;
Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
3 For, my transgressions, do, I, acknowledge, And, my sin, is before me continually:
For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
4 Against thee—against thee alone, have I sinned, And, wickedness—in thine eyes, have I done, —That thou mayest, Be justified when thou speakest, —Be clear when thou judgest.
Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
5 Lo! in iniquity, was I brought forth, And, in sin, did my mother conceive me.
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
6 Lo! faithfulness, hast thou desired in the inward parts, Yea, in the hidden part, wilt thou cause me to know, wisdom.
Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
7 Wilt thou cleanse me from sin with hyssop, That I may be pure? Wilt thou wash me, That I may be whiter, than snow?
Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
8 Wilt thou cause me to hear joy and gladness? The bones thou hast crushed would exult.
La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
9 Hide thy face from my sins, —And, all mine iniquities, blot out;
Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
10 A pure heart, create for me, O God, And, a steadfast spirit, renew within me.
Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
11 Do not cast me away from thy presence, And, thy Holy Spirit, do not take from me:
Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
12 Restore unto me the joy of thy salvation, And, with a willing spirit, wilt thou uphold me: —
Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
13 I would teach transgressors thy ways, And, sinners, unto thee, should return.
Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
14 Rescue me from shed-blood, O God, the God of my salvation, My tongue should shout thy righteousness;
Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
15 O My Lord! my lips, wilt thou open, And, my mouth, shall declare thy praise.
Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
16 For thou wilt not desire sacrifice—that I should give it, Ascending-offering, will not please:
For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
17 The sacrifices of God, are a spirit that is broken, —A heart—broken and crushed, O God, thou wilt not despise.
Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
18 Do good, in thy good-pleasure, unto Zion, Wilt thou build the walls of Jerusalem!
Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
19 Then, shalt thou desire the sacrifices of righteousness, Ascending-sacrifice and whole burnt-offering, Then, shall ascend upon thine altar, young bulls.
Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
