Psalms 41
1 To the Chief Musician. A Melody of David. How happy is he that is attentive to the poor, In the day of calamity, will Yahweh deliver him:
Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.
2 Yahweh, will preserve him and keep him alive, And he shall be pronounced happy in the land, Do not then give him up at the desire of his enemies!
Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.
3 Yahweh, will sustain him upon the bed of sickness, All his couch, hast thou transformed in his disease.
Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.
4 I, said—O Yahweh, show me favour, heal thou my soul, for I have sinned against thee:
Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»
5 Mine enemies, speak ill of me, When will he die, and his name perish?
Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»
6 And, if he have come to see me, Falsehood, doth he speak, His own heart, gathereth iniquity to itself, he goeth forth, abroad he telleth it.
Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.
7 Together—against me, do all who hate me whisper among themselves, Against me, devise they hurt for me.
Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:
8 An infliction of the Abandoned One hath been fixed upon him, and, now that he hath lien down, he will not again rise.
«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»
9 Even the man whom I used to salute, in whom I put confidence, who used to eat my bread, —hath magnified his heel against me!
Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.
10 But, thou, O Yahweh, show me favour and raise me up, That I may repay them.
Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.
11 Hereby, do I know that thou delightest in me, In that mine enemy shall not raise a shout over me.
På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.
12 But, as for me, In my blamelessness, hast thou held me fast, And hast caused me to stand before thee unto times age-abiding.
Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.
13 Blessed be Yahweh, the God of Israel, From the age that is past, even unto the age yet to come: Amen and Amen!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!
