Psalms 41

1 To the Chief Musician. A Melody of David. How happy is he that is attentive to the poor, In the day of calamity, will Yahweh deliver him:

Til sangmesteren; en salme av David. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

2 Yahweh, will preserve him and keep him alive, And he shall be pronounced happy in the land, Do not then give him up at the desire of his enemies!

Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

3 Yahweh, will sustain him upon the bed of sickness, All his couch, hast thou transformed in his disease.

Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

4 I, said—O Yahweh, show me favour, heal thou my soul, for I have sinned against thee:

Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

5 Mine enemies, speak ill of me, When will he die, and his name perish?

Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

6 And, if he have come to see me, Falsehood, doth he speak, His own heart, gathereth iniquity to itself, he goeth forth, abroad he telleth it.

Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

7 Together—against me, do all who hate me whisper among themselves, Against me, devise they hurt for me.

Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

8 An infliction of the Abandoned One hath been fixed upon him, and, now that he hath lien down, he will not again rise.

En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

9 Even the man whom I used to salute, in whom I put confidence, who used to eat my bread, —hath magnified his heel against me!

Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

10 But, thou, O Yahweh, show me favour and raise me up, That I may repay them.

Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

11 Hereby, do I know that thou delightest in me, In that mine enemy shall not raise a shout over me.

Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

12 But, as for me, In my blamelessness, hast thou held me fast, And hast caused me to stand before thee unto times age-abiding.

Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

13 Blessed be Yahweh, the God of Israel, From the age that is past, even unto the age yet to come: Amen and Amen!

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.