Psalms 38
1 A Melody of David. To bring to Remembrance. O Yahweh, do not, in thine anger, correct me, nor, in thy wrath, chastise me;
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For, thine arrows, have sunk down into me, and thy hand, presseth heavily upon me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 There is no soundness in my flesh, By reason of thine indignation, There is no peace in my bones, By reason of my sin;
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For, mine iniquities, have passed over my head, Like a heavy burden, they are too heavy for me:
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds are of bad odour—they have festered, by reason of my folly:
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am bent, I am bowed down very low. All the day, have I gloomily walked;
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For, my loins, are filled with inflammation, and there is no soundness in my flesh:
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am benumbed and crushed exceedingly, —I have cried aloud because of the groaning of my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 O My Lord! before thee, is all my longing, and, my sighing, from thee, hath not been hid:
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart, fluttereth, my strength hath forsaken me, and, as for the light of mine eyes, even they, are not with me:
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My lovers, and my friends, from before my stroke, stand aloof, —and, my near ones, far away, do stand:
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Yea they who are seeking my life, have laid snares, and they who are asking my harm, have threatened engulfing ruin, And, deceitful things—all day long, do they mutter.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But, I, as one deaf, will not hear, —and as one dumb, who will not open his mouth:
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Thus have I become as a man who cannot hear, in whose mouth are no arguments:
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 Because, for thee, O Yahweh, have I waited, Thou, wilt answer, O Adonay, my God!
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said, Lest they rejoice over me! When my feet were tottering, against me, have they magnified themselves:
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For, I, to halt, am ready, and, my pain, is before me continually;
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For, mine iniquity, will I declare, I shall be anxious because of my sin;
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 And, my foes, are alive—have become strong, —and multiplied are they who hate me for false cause:
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Even they who are repaying evil for good, accuse me because I pursue the good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Do not forsake me, O Yahweh, My God! be not far from me:
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Make haste to help me, My Lord, my deliverance!
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
