Psalms 36
1 To the Chief Musician. Of the Servant of Yahweh—of David. Declareth the transgression of the lawless one, within my heart, There is, no dread of God, before his eyes;
Til songmeisteren; av Herrens tenar David. Dei ord som syndi gjev den ugudlege inn, kjenner eg i mitt inste hjarta. Ingen ræddhug for Gud er det for hans augo.
2 For he flattereth himself [too much] in his own eyes, to find his iniquity—to hate [it].
For ein høler honom i augo ved å finna hans synd, ved å hata honom.
3 The words of his mouth, are iniquity and deceit, he hath left off to show discretion by doing well:
Ordi i hans munn er urett og svik; han hev halde upp å fara visleg åt, å gjera godt.
4 Iniquity, deviseth he upon his bed, —he taketh his stand in a way, not good, Wrong, doth he not abhor!
Han tenkjer upp urett på sitt lægje; han stig ut på ein veg som ikkje er god; han styggjest ikkje frå det vonde.
5 O Yahweh! in the heavens, is thy lovingkindness, Thy faithfulness, as far as the fleecy clouds:
Herre, til himmelen når di miskunn, din truskap upp til dei høge skyer.
6 Thy righteousness, is like mighty mountains, and, thy just decrees, are a great resounding deep, —Man and beast, thou savest, O Yahweh!
Di rettferd er som Guds fjellhøgder, dine domar er ei stort havdjup; menneskje og dyr frelser du, Herre!
7 How precious thy lovingkindness, O God, —Therefore, the sons of men, under the shadow of thy wings, seek refuge:
Kor dyrverdig er di miskunn, Gud! Og menneskjeborni flyr inn i skuggen av dine vengjer.
8 They abundantly relish the fatness of thy house, —And out of the full stream of thine own pleasures, thou givest them to drink.
Dei vert mette til fullnad av det feite i ditt hus, og av din yverflødande fagnad gjev du deim å drikka.
9 For, with thee, is the fountain of life, In thy light, we see light.
For hjå deg er livsens kjelda, i ditt ljos ser me ljos.
10 Prolong thy lovingkindness unto them who know thee, —and thy righteousness, to the upright in heart.
Lat di miskunn vara lenge for deim som kjenner deg, og di rettferd for dei trurøkne i hjarta!
11 Let not the foot of pride reach me, nor, the hand of the lawless, scare me away.
Lat ikkje ovmods fot koma yver meg, og hand av ugudlege ikkje jaga meg burt!
12 There did the workers of iniquity fall, —thrust down and not able to rise!
Der fell dei som gjer urett; dei vert støytte ned og kann ikkje standa upp.
