Psalms 35
1 David’s. Contend, O Yahweh, with them who contend with me, Make war upon them who make war upon me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Grasp buckler and shield, and arise in my help;
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Then draw the spear, and close up against my pursuers, Say to my soul, Thy salvation, I am!
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be ashamed and confounded, who are seeking my life, —Let them turn back and be put to the blush, who are devising my hurt:
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaff before the wind, with, the messenger of Yahweh, pressing them on:
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way become dark and slippery, with, the messenger of Yahweh, pursuing them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For, without cause, have they hid for me, in a ditch, their net, —Without cause, have they digged [a pit] for my life.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 There shall reach him a ruin he could not know, —Yea, his own net which he hath hidden, shall capture him, Into that ruin, shall he fall!
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 But, my soul, shall exult in Yahweh, —shall be glad in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones, shall say—O Yahweh, who is like unto thee? Rescuing the oppressed from one stronger than he, Yea the oppressed and the needy, from their spoiler.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 There rise up witnesses helping forward violence and wrong, What I know not, they demand of me:
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They repay me evil for good, Bereaving my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But, as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth, I humbled, with fasting, my soul, though, my prayer, unto mine own bosom, might return:
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Like as for a friend, like as for a brother of mine own, I walked to and fro, As though mourning for a mother, I gloomily bowed myself down.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But, in mine overthrow, have they rejoiced, and gathered themselves together, —There gathered themselves together against me foolish men, and I knew it not, They have torn in pieces, and not been silent;
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Amidst profane praters of perversion, have they gnashed upon me with their teeth.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 My Lord! how long wilt thou look on? Bring back my soul out of their raging, from among lions, my solitary self.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will thank thee, in the midst of a great convocation, —In the midst of a mighty people, will I praise thee.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them who are falsely my foes rejoice over me, As for them who hate me without cause, let them not wink the eye!
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For, no salvation, will they utter, —But, against the quiet of the land, deceitful things, do they devise;
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Yea they have opened wide against me their mouth, They have said, Aha! Aha! our own eye, hath seen!
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen, O Yahweh, do not keep silence! O My Lord! be not far from me:
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Bestir thyself and wake up, to my vindication, O my God and My Lord!—to my plea:
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Vindicate me according to thy righteousness, O Yahweh, my God! And let them not rejoice over me:
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their heart, Aha! to our mind! Let them not say, We have swallowed him up!
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them turn pale, and then at once blush, who are rejoicing at my misfortune, —Let them be clothed with shame and confusion, who are magnifying themselves against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them shout in triumph and rejoice, who are desiring my justification; And let them say continually, Yahweh be magnified, Who hath taken pleasure in the prosperity of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Mine own tongue also, shall softly utter thy righteousness, —All the day long, —thy praise!
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
