Psalms 34
1 David’s. When he disguised his sanity before Abimelech, —who dismissed him, and he departed. [An Alphabetical Psalm.] Let me bless Yahweh at all times, Continually be his praise in my mouth.
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
2 In Yahweh, boasteth my soul, The patient oppressed-ones shall hear and be glad.
Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
3 Ascribe ye greatness unto Yahweh with me, and let us exalt his Name together.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
4 I enquired of Yahweh, and he hath answered me, And, out of all my terrors, hath he rescued me.
Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
5 They looked unto him and were radiant, And, as for their faces, let them not be abashed.
De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
6 This, oppressed one cried, and, Yahweh, heard—and, out of all his distresses, saved him.
Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
7 The messenger of Yahweh encampeth around them who revere him, Thus hath he delivered them.
Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
8 Oh taste and see, that good is Yahweh, —How happy the man who seeketh refuge in him!
Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
9 Revere Yahweh, ye his holy ones, For there is no want to them who revere him.
Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
10 Young lions, have come short, and suffered hunger, but, they who seek Yahweh, shall not lack any good thing.
De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
11 Come, ye children! hearken unto me, The reverence of Yahweh, will I teach you.
Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
12 Who is the man that desireth life, Loving days, that he may see good?
Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
13 Keep thy tongue from wickedness, And thy lips from speaking deceit:
Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
14 Depart from wickedness and do good, Aim at well-being, and pursue it.
Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
15 The eyes of Yahweh, are towards the righteous, And, his ears, towards their cry for help:
Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
16 the face of Yahweh, is against such as do wickedness, To cut off, from the earth, their memory.
Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
17 They made outcry, and Yahweh heard, And, out of all their straits, hath he rescued them.
Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
18 Near is Yahweh, to the broken in heart, And, the crushed in spirit, will he save.
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
19 Many are the misfortunes of the righteous, But, out of them all, doth Yahweh rescue him.
Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
20 Keeping all his bones, Not, one from among them, is broken.
Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
21 Misfortune shall be the death of the lawless one, And, the haters of the righteous man, shall be held guilty.
Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
22 Yahweh ransometh the soul of his servants, And none shall be held guilty, who seek refuge in him.
Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
