Psalms 27
1 David’s. Yahweh, is my light and my salvation, Of whom shall I be afraid? Yahweh, is the refuge of my life, Of whom shall I be in dread?
Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
2 When there drew near against me evil-doers to devour my flesh, mine adversaries, and mine enemies—mine!—they, stumbled and fell!
Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.
3 Though there pitch against me—a camp, my heart shall not fear, —Though there come up against me—a battle, still, am I confident.
Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.
4 One thing, have I asked of Yahweh, That, will I seek to secure, —That I may dwell in the house of Yahweh, all the days of my life, To view the delightfulness of Yahweh, And to contemplate in his temple.
Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
5 For he will hide me in his pavilion, in the day of calamity, —He will conceal me, in the secrecy of his tent, Within a rock, will he set me on high.
For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
6 Now, therefore, shall my head be raised high above my foes round about me, and I will sacrifice in his tent the sacrifices of triumphant joy, I will sing and touch the strings, to Yahweh.
Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.
7 Hear, O Yahweh, With my voice, do I cry, Oh then show me favour and answer me.
Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!
8 To thee, said my heart—[When thou saidst] Seek ye my face—Thy face, O Yahweh, will I seek!
Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.
9 Do not hide thy face from me, Do not repulse, in thine anger, thine own servant, —My help, thou hast been, Do not send me away nor forsake me, O my saving God!
Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!
10 When, my own father and mother, had forsaken me, Then, Yahweh, took me up!
For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.
11 Point out to me, O Yahweh, thy way, —And guide me in a level path, because of mine adversaries.
Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!
12 Do not give me up unto the desire of mine adversaries, for there have risen up against me witnesses that are false, and he that fanneth up violence.
Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.
13 I believe that I shall see—The goodness of Yahweh in the land of the living,
O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -
14 Wait thou for Yahweh, —Be strong, and let thy heart be bold, Wait, then, for Yahweh!
Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!
