Psalms 146

1 Praise ye Yah, Praise, O my soul, Yahweh.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 I will praise Yahweh while I live! I will make melody to my God while I continue!

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Do not ye trust in nobles, in a son of man who hath no deliverance:

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 His spirit, goeth forth, he returneth to his ground, In that very day, his thoughts perish.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 How happy is he that hath the GOD of Jacob as his help, whose hope, is on Yahweh his God: —

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Who made The heavens and the earth, The sea and all that is therein, Who keepeth faithfulness to times age-abiding:

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Who executeth justice for the oppressed, who giveth food to the famishing, Yahweh, who liberateth prisoners;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Yahweh, who opened [the eyes of] the blind, Yahweh, who raiseth the prostrate, Yahweh, who loveth the righteous;

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Yahweh, who preserveth sojourners, The fatherless and widows, he relieveth, —but, the way of the lawless, he overturneth.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Yahweh, will reign, to times age-abiding, Thy God, O Zion, to generation after generation. Praise ye Yah!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!