< Psalms 14 >
1 To the Chief Musician. David’s. The impious hath said in his heart—There is no God! They have acted corruptly, they have done an abominable deed, there is none that doeth good.
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
2 Yahweh, out of the heavens, looked down over the sons of men, —to see whether there was one that showed wisdom, enquiring after God: —
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
3 The whole, have turned aside, Together have they become tainted, —There is none that doeth good, not so much as, one!
De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
4 Are all the workers of iniquity, without knowledge? devouring my people [as] they devour food! Upon Yahweh, have they not called.
Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
5 There have they been in great dread, because, God, is in the circle of the righteous man.
Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
6 The purpose of the poor, ye would put to shame, because, Yahweh, is his refuge.
Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
7 Oh that, out of Zion, were granted the salvation of Israel! When Yahweh bringeth back the captives of his people, Jacob, shall exult, Israel, be glad.
O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.