Psalms 132
1 A Song of Ascents. Remember, O Yahweh, unto David, all his humiliations!
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 What he Sware to Yahweh, —Vowed to the Mighty One of Jacob:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 Surely I will not enter the home of my own house, nor ascend my curtained couch;
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to mine eyes, nor, to mine eye-lashes, slumber:
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Until I find a place for Yahweh, habitations for the Mighty One of Jacob.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Lo! we heard of it at Ephrathah, we found it in the fields of the wood.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 We would enter his habitations, we would bow down at his footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise! O Yahweh, unto thy place of rest, Thou, and the ark of thy strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Thy priests, let them be clothed with righteousness, Thy men of lovingkindness, let them shout for joy!
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For the sake of David thy servant, do not turn away the face of thine Anointed One.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 Yahweh hath sworn unto David, in faithfulness, will he not turn from it, —Of the fruit of thy body, will I seat on thy throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy sons keep my covenant, and my testimony which I will teach them, even their sons, unto futurity, shall sit on thy throne.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For Yahweh hath chosen Zion, —He hath desired it as a dwelling for himself:
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 This, is my place of rest unto futurity, Here, will I dwell, for I have desired it;
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 Her provision, will I abundantly bless, Her needy ones, will I satisfy with bread;
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 And, her priests, will I clothe with salvation, and, her men of lovingkindness, shall, shout aloud, for joy;
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There, will I cause to bud a horn to David, I have prepared a lamp for mine Anointed One;
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies, will I clothe with shame, but, upon himself, shall his crown be resplendent.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
